Brusanuten og Karten.

4 i følge på en flott dag.

Enkelte turmål blir bare sjeldent besøkt. Ett av disse er Brusanuten. Å komme dit er ikke mye vanskeligere enn å kjøre til Holmavatn for å gå en rundtur på Høgjæren. Turen er ikke spesielt mye lengre heller, men blir med Karten i tillegg en tur på omtrent en mil.

Grunn til denne manglende entusiasme for Brusanuten, kan skyldes at vi har gått turen i dårlig vær noen ganger. Med god værmelding. Det har vært både regn og tåke på noen av turene.

Likevel viser loggen at jeg har besøkt toppen omtrent et par ganger i året de siste årene. Oftest på vårparten, da de andre turene i lavlandet er «oppbrukt» og det ligger fortsatt snø i høyden.

Bestyrerinnen ville gjerne være med på turen. Hun holder fortsatt på med poengsanking og både Brusanuten og Karten ville være greit å få med seg.

Været var usedvanlig bra, med sol og blå himmel, og YR mente det ville bli nok så varmt. Det beste var at vinden skulle holde seg vekk.

Med gode værutsikter lurte vi på om andre ville på tur. Broderen ble kontaktet, og etter en stund ble det klart at også Bjørg ville være med. Vi ble altså fire på tur denne flotte dagen.

Vi ble rimelig overrasket da det var fullt opp av bil ved den lille «parkeringsplassen» innenfor Mellomstrandsvatnet. Det var tydeligvis flere enn oss som ville på denne turen denne dagen.

YR mente det skulle være lite vind, men vi fikk en bris i mot oss oppover bakkene. Det var ikke dagen for å hive jakka, selv om sola skinte.

Vi valgte å gå med klokka på denne rundturen. Vanligvis begynner vi turen med å gå opp til toppen av Karten, denne gangen satte vi kursen mot Brusanuten. Det var heldigvis fortsatt tørt i myrene, og vi kom greit fram. Det kan enkelte ganger være temmelig vått på denne turen.

Toppene både på høgjæren og rundt Gramstad er alle på under 400 moh. Både Karten og Brusanuten er på godt over 400 moh. Det viste seg at det faktisk lå snø i nordhellingene, og vi måtte tråkke på snø for å nå opp til toppen av Brusanuten.

Utsikten over hav, hei og fjell er god fra begge toppene. Denne dagen var det i tillegg god sikt. Den kalde vinden gjorde at vi likevel valgte å gjøre oppholdene på toppene ganske korte.

Etter litt om og men i skogen ved Kartavatnet, fant vi rett vei og var endelig på vei mot bilen. Bestyrerinnen og jeg tok turen opp til Karten, mens broderen og Bjørg gikk strake veien ned mot parkeringsplassen.

For å komme opp til toppen på Karten, er det bare å følge vei. Nå går det mye oppover, så pust og puls får en gjennomkjøring. Nedover er mye greiere, og uten stopp på toppen ble det en kjapp avstikker.

Nede ved bilen, var vi omtrent alene. Alle de som hadde startet før oss, var ferdige med turen. Vi var godt fornøyd med en mil og tre timer på tur.