Fem topper fra Gramstad.

På tide det ble noe av denne turen.

Rundt Gramstad i Sandnes ligger det 5 topper. Ingen er spesielt høye, men alle er turmål for turfolket i området. Det kan på en god dag, være mange biler på parkeringsplassen og fullt av folk på alle stien mot de forskjellige toppene.

Toppene ligger i en sirkel rundt Gramstad. Mattisrudlå ligger i syd og er 346moh. Bjørndalsfjellet ligger mot sydøst, og er 362 moh. Fjogstadnuten ligger mot nordøst og er 289 moh, og er mer en kolle enn en nut, Dalsnuten i nordvest, og dominerer ut mot fjorden, den er 323 moh og det mest vanlige turmålet. Antakelig det vanligste turmålet i hele fylket. Mot sørvest, ligger Øvre Eikenuten med «bare» 239 moh.

En av mine faste – og vanlige turer er Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten, gjerne med Dalsnuten til slutt. Dette er en tur på omtrent en mil og det går fort 2-3 timer.

Denne mandagen var planen å ta for meg disse toppene. Hvor mange var ikke bestemt, men jeg så for meg i hvert fall 3 aller helst 4. Vi fikk nå se....

Alle fem toppene på en gang har vært et «mål» siden jeg begynte å gå fra Gramstad. Det er egentlig ikke så mange årene siden jeg gikk her for første gang. Den gangen ble det opp til Bjørndalsfjellet og så over Fjogstadnuten. Det virket langt nok, den gangen.

Det har liksom ikke blitt til at jeg har forsøkt meg på fem topper. Det hele begynte nok så forsiktig med bare en topp – Bjørndalsfjellet opp og ned. Så ble turen utvidet med Fjogstadnuten, og av og til Dalsnuten. Det ble en del turer etter hvert med fire topper, men da var jeg stor sett alene på tur. De to siste årene har det blitt tre topper (Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten) ganske ofte, og etter hvert ble Dalsnuten tatt med som dessert. Da ble turen nesten en mil og tok 2 – 2 1/2 time.

Denne dagen var det sol og lite vind. Fortsatt var det en del is i stien, men det var delvis tørt. Det har vært mange døgn med frost om natten og varmegrader på dagen – i sola.

Jeg lurte litt på hvor mange topper det ville bli denne gangen. I bakhodet hadde jeg med muligheten for alle fem. Det hadde jo passet bra og det var på tide.

Oppover mot Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet måtte jeg kjempe med meg selv. Det gikk ikke spesielt fort, og jeg følte meg litt sliten. Kunne det ha blitt for mange turer i det siste.

Det for en kar forbi meg mellom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet. Det gjorde ikke saken bedre. Heldigvis hadde jeg vett nok til ikke å prøve å henge på.

Nedover var en god del av isen forsvunnet og det gikk greit å komme ned til veien. Jeg vurderte hva jeg skulle gjøre, men klokka var jo ikke 12. Jeg fikk kjempe meg over Fjogstadnuten også.

Fra Fjogstadnuten og nedover mot Kvitemyr og Revholen, ligger Dalsnuten midt i mot. Det ville være ergerlig å ikke ta med den toppen også på en flott turdag.

Bakkene opp mot toppen var ikke lette, men det er de aldri. Jeg kom opp, og det ble en liten stopp for saft. Rett nedenfor toppen hørte jeg ei kråke opp i lufta, og kikket opp. Kråka forsøkte å «plage» ei ørn. Det så ikke ut som ørna tok det så veldig alvorlig. Den seilte nok så verdig videre rundt toppen, ikke mange meterne over hode på en kar.

Nedover fra toppen bestemte jeg meg for å ta med Øvre Eikenuten – alle fem på en gang. Det var alt for flott vær til å ikke fortsette.

Det ligger en liten haug mellom Øvre Eikenuten og Gramstad. Den siste bakken før jeg kunne se bilen langt der nede. Pulsen kom kjapt opp i rød sone...

Nedover bakkene kunne jeg kjenne at jeg hadde gått noen høyde meter og at det var en stund siden jeg startet. Jeg var godt fornøyd med meg selv da jeg sto ved bilen. Endelig ble det fem topper fra Gramstad.