Bestyrerinnen og jeg på Høgjæren.

Flott tur i bra vær.

Det har blitt en del turer i det siste, og det er ikke alltid like lett å finne et fristende turmål. Denne dagen var det Bestyrerinnen som ville på tur og som også ville på Høgjæren.

Det er et flott tur-område, men er temmelig flatt. Det er likevel så pass med bakker at det er en flott treningsrunde. De kjappe rundene på Høgjæren blir normalt ikke med i loggen,

Bestyrerinnen går vanligvis motsatt vei av det jeg og broderen bruker å gjøre, i tillegg går turer med Bestyrerinnen også alltid om Steinkjerringå. En liten ekstra avstikker, som fort blir noen meter, og som gjør turen akkurat så lang at den kan bli med i loggen.

Det var overskyet hjemme, men vinden var bare en laber bris, og det var noen grader over null. Egentlig er godt vårvær for tur. Det beste var jo at marka var stor sett tørr. Det var greit å gå.

Vi startet litt sent hjemmefra, men denne dagen hadde ingen av oss andre avtaler, og vi kunne ta det med ro. Siden turen er forholdsvis kort, måtte dette bli en tur og ikke trening.

Vi snakket om hvor mange andre det ville være på tur denne dagen. Været var ikke dårlig, og selv om det var midt i uka, mente både Bestyrerinnen og jeg at det nok ville være to-tre, muligens fem biler på parkeringsplassen.

Det var ingen andre biler. Det kunne være folk på tur likevel, men vi så ingen oppover mot Synesvarden. Toppen er synlig omtrent hele turen, og jeg kikket bort noen ganger. Ikke en kjeft å se.

Jeg har gått her i sludd og vind, med temperatur ned mot null og truffet folk. Riktignok, den gang, folk som ikke hadde peiling, og som jeg nærmest måtte fortelle at dette ikke var forhold for tur. Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør...

Vi startet friskt oppover småbakkene mot Synesvarden. Det beste er å holde en jevn fart, helst uten at Bestyrerinnen får pust og puls helt opp. Bakken går greit nok, og farten kan holdes oppe på de flate strekkene.

Fra Synesvarden er det lett å se ned til Steinkjerringå, omtrent 2 1/2 kilometer lengre «nedover» mot sørvest. Ikke et menneske å se, selv om det kunne hjemme seg en og annen på de strekkene som vi ikke kunne se.

På vei «nedover» mot Steinkjerringå, kom sola igjennom. Det ble virkelig trivelig med sol i ansiktet og trekken bakfra. Det ble en vår tur, i hvert fall så lenge sola var fremme.

Fortsatt tomt for folk, og på vei tilbake mot Holmavatn gikk vi håpet at vi faktisk ikke ville treffe andre. Det er litt spesielt å gå slik på Høgjæren uten andre i stien.

Nå er det aldri «folkevandring» , men det kan være en god del mennesker, familier med unger og noen som lufter hunden, mens andre er på en rask treningstur. Denne dagen helt tomt.

Det holdt helt inn. Da vi kom tilbake til parkeringsplassen var det bare vår bil. Ingen andre på tur. Vi hadde hatt en flott tur på omtrent 8 kilometer, og vi brukte 2 timer. En passe tur midt i uka.