Fra Hå til Varhaug i flott vær.

Mange andre på tur denne dagen.

Etter en lang og kald natt var spørsmålet hvor turen burde gå. Jeg kunne godt tenke meg en tur i høyden. Noen bakker opp og ned, og gjerne i terreng – litt utenom vei eller god sti.

Det jeg ikke ville ha var sti og vei med is og glatte forhold. Med frost på natten ville det lett være glatt, selv sent på dagen. Kunne det igjen være tid for en strandtur.

Det er mulig å gå tur i sjøkanten uten å få sand i skoene. Den vanlige vinterturen fra Hå gamle prestegård og til Varhaug gamle kirkegård – og tilbake, er en tur over jorder, på god sti og litt på vei. Turen er temmelig flat, selv om det er en og annen bakke. Opp og ned Kommedelen som et eksempel.

Det er noen myrsøkk, og det er omtrent 9 kilometer hver vei. En dagstur på 18 kilometer er en bra tur. Med mye flat mark, blir jeg for min del ganske stiv etter hvert. Likevel var det den turen jeg tok sikte på.

Værmeldingen var svært bra. Sola skulle stor sett være framme. Null nedbør, og lite vind. Temperaturen var spørsmålet. Ville det være frost,eller vil det være greit å gå.

Det var andre som også ville på tur denne dagen. Jeg kunne se spor fra andre på min vei mot fyret ved Obrestad. Sporene var satt i den våte overflaten, og det viste at det hadde vært så vidt frost den natten.

Det ble ikke helt full fart på sopet underlag, men jeg håpet at sola kjapt ville tørke overflaten slik at det ble gode forhold. Det ble sol fra blå himmel, og omtrent ikke vind. En skikkelig vårdag på Jæren.

De vanlige merkene for vår, på våre kanter er hevdalukt (gjødsel) og vibå. (vipe). På denne turen fikk jeg med meg begge deler. Det er offisielt vår på Jæren.

Det var ikke direkte trengsel i stien mellom Hå og Varhaug, men i det flotte været hadde virkelig mange funnet ut at en strandtur var tingene. Det kom folk i mot, og jeg gikk forbi noen få som også var på vei sørover.

Jeg traff til og med kjentfolk. En kar jeg hadde litt med å gjøre i Turistforenings-sammenheng var også på tur. Med stor kamera og lang linse. Han håpet å få bilder av noen fugler.

Det var flere på tur denne dagen. Jeg gikk en stund sammen med to gutter som hadde gått samme rute som meg, men som fortsatte sørover fra kirka. De var på langtur.

Jeg stoppet ved Varhaug gamle kirkegård. Der blir det som regel en liten pause med drikke og noen kjekser. Det passet godt denne dagen.

Nå hadde jeg hatt sola i ansiktet, sammen med den lille vinden som var, på veien sørover. Da jeg snudde fikk jeg begge deler bakfra, og først da kjente jeg hvor kald trekken egentlig var.

Det ble en kjekk og grei tur nordover. Ved Grødaland var det folksomt. En hel barnehage var på tur. Jeg tror ikke jeg har møtt så mange folk på denne turen noen gang tidligere.

Det var tørrere i bakken på tilbakeveien. Det ble litt lettere å gå. Jeg var litt mindre redd for å skli ut. Bakkene ble likevel ikke lettere. Det ble litt «sakte i bakken» det siste stykket inn mot prestegården på Hå.