Fra Brusand til Sirevåg.

Søndagstur i godt selskap.

Denne søndagen var det Sigbjørn og Anne Lise som ville ha oss med. De hadde tidligere en gang gått langs sjøen fra Brusand og sørover, og ønsket å ta turen en gang til.

Jeg har etter hvert gått omtrent hele kyststripa fra Tungenes til Egersund. Det er bare noen små strekk som mangler. Før denne søndagsturen manglet nettopp turen fra Brusand til Sirevåg. Det ville passe bra å bli kjent med landskapet der også.

Værmeldingen var god. Det skulle ikke regne, og YR mente sola ville være framme en god del av dagen. Ulempen var vinden og temperaturen. Opp mot liten kuling og bare noen grader over null er kaldt. Det gjelder å ha på skikkelige klær.

Vi kjørte sammen sørover Jæren, og parkerte ved campingplassen sør på Brusand. Det var en bil uten om vår, og helst få folk. Det var kaldt i vinden.

Det går en helt grei sykkel og tur vei fra campingplassen mot sør. Hva vi skulle over haug og hammer på innsiden fikk jeg ikke helt med meg, men vi havnet i hvert fall ved en hytte jeg hadde besøkt tidligere. Mye tidligere – for omtrent 40 år siden. Hukommelsen er ikke alltid helt til å stole på , men akkurat den hytta kjente jeg igjen. Den er bygget over en kanonstilling fra krigen.

Etter ekstraturen bak stranden endte vi opp på veien 300 meter fra bilen. Jeg hadde jo aldri vært her før, og ble nok så overrasket over å møte sandstrender inne i mellom knatter og knauser. Et litt ukjent landskap.

Etter noen ganske få hundremeter på veien, tok vi av og fortsatte på god sti sørover. Selv om Sigbjørn og Anne Lise hadde vært her før, ble det likevel litt diskusjon rundt veivalg. Det fantes ikke merker og det gikk en del stier på kryss og tvers. Spesielt ved sandstrendene var det mye spor.

Etter å ha gått på innsiden av Ognaholmene, og inn i landet for å komme over elva, endte vi ved Ognasanden. En kilometer med sandstrand. Hvor mye folk det er her på en flott sommerdag vet jeg ikke, men det vil uansett være god plass.

Vi hadde vinden i mot oss på vår vei sørover. Det ble ikke mye medvind da vi snudde nesa mot nord. Vi fulgte da en sykkelstien og det første stykket gikk den i skog.

Vi ble møtt av hovedveien da vi kom ut av skogen. Vi tok over veien og inn på marka og mot en bru litt lengre inne i landet. Vi kunne ha nådd brua ved å gå langs elva, men siden vi hadde med folk som hadde vært her får, fikk vi med oss en tunnel. Tyskerene hadde laget et «hull» gjennom åsen. En mørk tunnel, hvor vi fikk bruk for lykta på mobilen.

Vi fikk også med oss den nye kirka på Ogna. Den gamle brant, og ble bygd opp i en litt uvandt stil. Etter min mening et flott byggverk.

Det ble vei og sti gjennom et skogholdt før vi igjen sto på sykkelstien fra campingplassen. Denne gangen ble det raskeste vei mot bilen.

Alt i alt litt over en mil, men det vavr med enkelte «avstikkere». I luftlinje – rett fram og tilbake enkleste vei, tror jeg turen ikke er mer enn 5-6 kilometer.