Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og "Skogen".

En fin rundtur på flott dag.

Det har blitt en del runder rundt Engjavatnet denne vinteren. Turen er enkel og har få utfordringer. Forrige uke ble det en runde og en tur opp til toppen av Bjursfjellet. Det var en mer utfordrende tur. En flott tur, og som jeg nok kommer til å gå flere ganger ut over våren.

I tillegg til Bjursfjellet, kan turen rundt Engjavatnet utvides ved å ta med Ristøl og Lauvlia. Det bestyr en tur mye mer ute i terrenget, nesten uten sti, og en god del flere høydemetere en på den vanlige runden rundt Engjavatnet.

Det var en god stund siden jeg hadde gått denne runden. Jeg hadde tenkt på denne turen gjennom hele januar og februar men forholdene var ikke gode nok – mente jeg. For mye is og sorpe, og det er noen myrer på denne turen.

Denne dagen kunne jeg ikke finne noen gode unnskyldninger som kunne hindre meg i å gå runden. Været så ut til å bli bra. Det var egentlig nesten blå himmel hjemme, bare noen svake skyer høyt oppe. Værmeldingen var grei. Det skulle til og med bli ganske varmt – for årstiden.

Med antakelig godt vær, heiv jeg jakken i sekken og startet hjemmefra i skjorteermene med en tynn ullbluse under. Det var på tide med lettere antrekk. Det ble litt kaldt inne i skogen da jeg gikk fra parkeringsplassen.

Bare et lite stykke oppover bakken mot Støsletta og Rangnhildsstølen ble det varmt, selv om sola ikke nådde meg. Oppe – øverst på Håfjell var det en liten trekk, og det ble litt kjøligere. Det ble ikke lange oppholdet på toppen. Jeg tok fort nedover mot Bjødnali.

Det måtte også bli en tur bort til treet til Broderen. Etter å ha tatt det vanlige bildet, tok jeg fatt på bakken opp og over mot Ristøl. Det er omtrent 150 høydemeter til gjerdeklyveren øverst. Nå er det blitt en litt utydelig sti, men sammen med nødlingene oppover, burde det være greit å finne fram.

Oppe ved gjerdeklyveren er det virkelig flott utsikt. Både tilbake mot Bjødnali og Håfjell – et godt stykke lengre nede. Mot sør er det fjellene innenfor Høgjæren som viser. Jeg kunne ikke se mange vindmøller, men de finnes.

Bakken ned mot Ristøl er bratt og det er ikke mye sti å se. Siden jeg har gått her noen ganger, går det likevel greit nedover. Det er så pass bratt at jeg går svært forsiktig. Denne dagen var det ikke folk på Ristøl.

Det går en slags vei mot veien mellom Snorestad og Lauvlia, men for min del tar jeg rett over myrene. Det er litt over en kilometer mellom Ristøl og Lauvlia – over myrene, noe lengre om turen går langs «veien».

Ved Lauvlia var det folk. En hel gjeng med voksne og unger. Det var snakk om bading. I sol og 14 grader, og antakelig 6-7 grader i vannet. Ikke noe for meg.

Videre nedover til «Skogen» ved Engjavatnet er det nye en og en halv kilometer, med mye myr. Denne dagen hadde jeg god bruk for vanntette fjellsko. Det var spor av dyra som holder til ved «Skogen» oppe i heia, men heldigvis så jeg ikke snurten av dyra.

Fra «Skogen» ble det den vanlige veien tilbake til Jærbuskaret og videre ned til Sjelset. Fra Jærbuskaret er det stort sett vei eller god sti. De siste tre kilometerne er greie å gå, men det tar tid.

Denne dagen ble det 3,5 timer på tur og tilsammen omtrent 11-12 kilometer – og noen høydemeter.