Orre til Reve havn, om elva.

En fuktig dag, men lite regn ved sjøen.

Som vanlig var det vanskelig å finne en plass jeg kunne ta dagens tur. Det har blitt noen litt lange turer, og jeg syntes det kunne passe med en litt enklere og lettere tur. Selv om det hadde blitt mange turer i strandsonen, var det det jeg syntes passet best.

Nå hadde jeg også ligget å hørt på sjøen den natta. Selv om vi bor tre kilometer fra sjøen, kan vi godt høre sjøen som slår innover, om bølgene er store nok og vinden står fra vest. Jeg lurte på hvor mye stranden var endret av bølgene denne gangen.

Det dukket opp en annen god grunn til å ta en tur langs sjøen. Værmeldingen mente det ville være yr og tåke. Det skulle bli litt bedre vær utover dagen, og om jeg sjekket «Yr» riktig, så ville det være bedre vær i sør enn innover mot Sandnes.

Jeg tenkte derfor på en litt senere start enn vanlig og med tanke på været kunne det godt bli en strandtur. Nå har jeg mange forskjellige turer å velge mellom, og alle har jeg gått noen ganger i vinter.

For å komme så langt sør som mulig – uten å kjøre for langt, tenkte jeg på start fra Friluftshuset på Orre. Det er omtrent 5 kilometer nordover til Reve Havn, og det er mulig å gå slik at det blir mer en rundtur enn frem og tilbake i samme spor.

Det regnet da jeg startet hjemme, og vindusviskerne gikk omtrent til jeg kjørte ned til selve stranden. Det var bare lett yr på parkeringsplassen, og da jeg kom inn på stien mot elva sør for parkeringsplassen, var det opphold. Helt som planlagt.

Planen var ikke å ta sørover først, men gå nordover. Nå ville det alltid være mulig å snu og gå mot bilen etter et par timer eller mer, men jeg liker jo å gå helt til det planlagte snustedet. Det ville i så fall bli en litt lengre tur enn det jeg hadde tenkt.

Det var ingen andre biler på parkeringsplassen ved Friluftshuset da jeg kom til Orrestranden. Ingen andre som ville på tur. Det tror jeg ikke jeg har opplevd før.

Ved stidelet nedover mot stranden, tok jeg mot venstre og sørover. Det var ikke hva jeg hadde tenkt, men denne dagen passet det likevel. Det var opphold og disig, nesten ikke vind, og selv om termometeret viste en del grader over null, var det kaldt i trekken. Det sto en enslig løvetannblomst ved stien. Den syntes antakelig litt synd på seg selv. Den var i hvert fall temmelig lukket.

Sør ved elva, ute på flate stranden, snudde jeg nordover og fikk trekken bakfra. Da ble alt så meget bedre. Det var store endringer på stranden. I sør var det mye ny sand, og i nord hadde sjøen gravd seg helt inn til sanddynene.

Jeg måtte opp i dynenen da jeg kom nord på Revesanden, og selv om jeg syntes det i grunnen hadde blitt langt nok der, ble det til at jeg gikk helt til Reve havn.

Der var det nok av bil. Svært mange hadde tatt turen til Reve for å surfe på bølgene. De gikk så avgjort store nok. Det var ganske hvitt ute i sjøen. Det ble ingen pause ved havna, jeg startet på veien sørover med en gang.

Jeg holdt meg oppe i sandkulene, og på innsiden av stranden på vei tilbake. Det er antakelig litt kortere, og går litt kjappere. Det var helt geit å se Friluftshuset etter å travet opp og ned sandkuler på vei mot bilen.

Telefonen mente det hadde vært en tur på omtrent 12 kilometer, og jeg hadde brukt nesten tre timer. En litt kjedelig strandtur, men nesten uten regn en våt dag.