Søndagstur fra Bore til Reve med bestyrerinnen.

En grei søndagstur.

Det ble litt sent på dagen før Bestyrerinnen og jeg begynte å diskutere tur. Hvor vi kunne gå og når. Dagen før hadde stort sett gått med til å feire at det var femti år siden vi vandret nedover kirkegulvet i Bore kirke som nygifte. Tiden går.

Siden det ikke lenger var morgen, burde det bli en tur i nærheten. En strandtur kunne passe bra, og da ligger Borestranden bare noen få kilometer fra stuedøra. Vi var enige om at det vill passe å ta mot sør denne dagen.

Nå ligger Reve havn litt under fem kilometer sør for parkeringsplassen. For meg er det en forholdsvis kort og grei tur. For bestyrerinnen er det en litt lengre tur enn det hun pleier å gå. Siden dette er en temmelig flat tur, uten utfordringer, mente jeg det ville være mulig komme hele veien sørover til havna.

Nå kunne været gi noen små utfordringer. Det var meldt opphold, men en del skyer. Det var vinden som lett kunne bli sterk på åpne stranden. Det var meldt om vind på 7-8 m/sek, men opp mot 12-14 m/sek i kastene.

Det var forbausende mye bil på parkeringsplassen. Likevel var det ikke spesielt mange som gikk stien sørover mot Fuglingene. Det viste seg å være mange som ville surfe denne dagen, og på Borestranden var det greie bølger.

Vinden kom sørøst fra og vi fikk den i mot oss på vei sørover. Det ble litt «full fart» til vi fikk opp varmen. Egentlig var det en helt grei dag med litt sol inne i mellom, men vinden gjorde det kaldt.

Vi tråkket bare på sand noen få meter ved Sandsenden, mens resten av turen gikk på innsiden av stranden eller litt ovenfor rullesteinsstranden. Både bak sanddynene og ovenfor rullesteinsstranden, er det helt greit å gå. Det er virkelig god sti for det meste.

Jeg gikk alene det siste stykket mot havnen. Bestyrerinnen ble opptatt med blomster, og det ble videre et par stopp for å ta bilder av tjeld på en stor stein ved Kyrksteinsstranden. Det er den eneste store steinen og antakelig Kjyrkjesteinen, men hvorfor den har det navnet er ikke lett å forstå.

Det ble ingen stopp ved havnen jeg tok kjapt nordover. Med høy fart, tok det ikke lang tid før tok igjen bestyrerinnen. Hun var opptatt med å ta bilde av en mengde løvetann som sto og lyste gult inne mellom steinene på stranden. Et flott syn.

Vi kom tilbake til bilen i god form. Det ble denne dagen en ganske kort tur. Bare så vidt over 9 kilometer, og vi var tilbake ved bilen i god tid til middag. En grei tur sammen med bestyrerinnen.