Fjogstadnuten, Resasteinen og Dalsnuten

Et kjekt gjensyn med Resasteinen og "Skaret".

Som vanlig var det ikke helt enkelt å finne en tur jeg kunne tenke meg, og som jeg ikke har gått på en stund. Nå er det flere muligheter ut fra Gramstad, og spesielt Resasteinen var det en stund siden jeg hadde besøkt.

På vårparten i fjor ble det en del turer hvor jeg først tok med Mattirudlå og Bjørndalsfjellet før jeg fortsatte over Fjogstadnuten og så til Resasteinen. Nå så Dalsnuten ble tatt på slutten av turen, ble det lett en fire-fem timers tur.

Det var ikke en så lang tur jeg så for meg denne dagen. Det kunne passe å ta direkte til Fjogstadnuten og så videre fra Svarthålsleitet til Sørdalsbakken og opp til Resasteinen. Jeg kunne jo vurdere å ta om Dalevatn om alt gikk greit.

Yr mente det ville være overskyet med glimt av sol, men opphold. Nå fikk YR rett i det med glimt av sol. Jeg fikk så vidt se sola denne dagen. Det er ikke lett å stole på Yr når himmelen hjemme er mørk og tung og det kunne se ut som om det var nedbør ute i havet.

Jeg kledde meg for regn, med Recon jakke og Recon bukse. Den var ny for dagen, og jeg feiret det med å ta på gamasjer. De ville i hvert fall holde mesteparten av sorpa vekk fra buksa første dagen. Det viste seg å være nødvendig.

Det hadde vært en god del regn de siste dagene. Selv med opphold om natta var det fortsatt ganske vått i marka, og ssorpa var svinglatt enkelte plasser. Det ble litt forsiktig gange nedover på de bratteste stedene.

Jeg hadde halv bestemt meg for å ta direkte mot Fjogstadnuten da jeg startet fra Gramstad. Oppe i bakken ved gjerdeklyveren for stien mot Bjørndalsfjellet, stoppet jeg likevel opp og vurderte å ta oppover. Jeg satte kursen rett mot Fjogstadnuten.

Ved Svarthålsleite tenkte jeg ikke på å gå andre plasser enn over til Sørdalsleite og opp bakken til Resasteinen. Det var omtrent fire måneder siden sist jeg hadde klatret den bakken opp, Det er ganske rart, men det hjelper å ha gått bakker og holdt formen ved like.

Jeg var nok bedre på å gå lange flate turen enn å klatre opp bakker. Det ble tungt etter hvert, men jeg kom da opp. Denne gangen var det ingen andre ved steinen og jeg så ikke folk før jeg var tilbake ved Dalsnuten.

Det er ikke slutt på bakkene ved Resasteinen. Jeg skal jo opp mot toppen av Sjørestadfjellet og videre forbi flyvraket og bort til stien nedover mot Skjørestad eller «Skaret». Det var utrolig vått oppover bakkene mot toppen og ikke så mye mindre vann i myrsøkkene nedover.

Det var kjekt å se «Skaret» igjen. Det er en flott plass, og med mange gangveier rundt Skeppå og vider mot Sørdalsleite har det blitt enklere å gå her.

Planen videre var å ta opp til toppen av Dalsnuten. Fra Sørdalsleitet går det en sti mot Kvitemyr og Gramstad, men jeg pleier å ta over myrene og ned til den gamle stien mellom Dalsnuten og Resasteinen.

Først i det jeg kom inn mot trappene på nordsiden av Dalsnuten, hørte og så jeg andre. Videre oppover mot toppen var det mange andre som også var på tur. Selvsagt fikk jeg regn på meg her. Selv om Yr mente det skulle bli en tørr dag.

Jeg kom til topps på Dalsnutene denne gang også. I selskap med mange andre. En kjapp runde og så ned bakken og over til trappene på nordsiden. Det var helt greit å komme inn på veien tilbake mot Gramstad. Helst bare nedoverbakker og god vei er enkelt.

Etter to og en halv time sto jeg ved bilen. Telefonen mente jeg hadde gått omtrent 10 kilometer. Jeg var godt fornøyd med å kommet til Resasteinen også denne våren.