Med broderen til Bjødnali.

Det ble en tur rundt Engjavatnet for meg.

Broderen ville på tur for å teste formen i bakker. Han mente det var greit om vi gikk fra Sælandsskogen og den vanlige runden. Nå hadde jeg nettopp gått ut tur fra Sælandsskogen, men det ville være helt greit å ta en ny tur.

Etter en lang og våt vinter, har værgudene fått det for seg at vi fortjener noen tørre og solrike dager. Det mangler noen grader for at det helt skal være vår. Nettene er kalde med frost, og broderen er som vanlig litt skeptisk til glatte stier.

Vi startet litt senere enn vanlig for at sola skulle få tak, og vi så ikke spor av is oppover mot Stølssletta. Det var heller ikke hard i myra nedover mot Bjødnali. Siden det var rimelig tørt kunne vi holde bra fart nedover.

Det ble en liten stopp der veien tar oppover og stien fortsetter mot garden. Det satt et par og de var i tvil om hva som var greieste vei tilbake til bilen. De så i hvert fall ikke syn på å gå tilbake nedover Urdådalen. Der var det for mye stein.

Vi anbefalte å gå mot Bjødnali og ta veien videre mot Sjelset og Sælandsskogen. De mente det ville være bedre å ta opp bakken og over Vindskaret og ned. Det er antakelig rasker, men jeg tror det hadde vært greiere å gå veien.

Vi for vår del fortsatte videre mot Bjødnali og tok oppom gården. Både for å få tatt bilde av treet, og for å sitte ned en stund. Broderen mente vi hadde gått litt for fort.

Etter en liten pause fortsatte vi bortover veien, og ved porten mot «Skogen» skilte vi lag. Broderen fortsatte oppover veien og ville ta den greie turen tilbake. Jeg gikk videre mot «Skogen» og rundt Engjavatnet.

Denne dagen var dyra på plass ute på enga ved «Skogen». Og der holdt de seg. Jeg kunne se spor helt fra porten ved vatnet, og var litt redd for at jeg måtte enten gå rundt flokken eller snu . Det ordner seg det meste.

Ved porten ned mot Skogsånå, ble det en liten stopp for å ta bilde av restene av mølla og ut over vannet. Det var så pass lite vann i ånå denne dagen at jeg kunne gå rett over. Det hender jeg har litt problemer her.

Det er ikke lange stykket fra Skogsånå og bort til traktorveien opp mot Jærbuskaret. Det er likevel så pass flott natur det lille stykket, at jeg gleder meg til denne delen av turen. Denne dagen var det bare trær, men med sol og vårlys. Det vil være virkelig kjekt å ta turen med bjørka så vidt grønn – i god vær.

Fra Jærbuskaret og tilbake til bilene er det vei eller god sti, og nedoverbakke den første kilometeren. Fra Sjelset og til Sælandsskogen er det to kilometer, og de pleier å gå fort.

Som vanlig hadde det vært en kjekk og grei tur.. Det er utrolig lite snø oppe i heia, så det kan hende at jeg kan bytte ut turen rundt Engjavatnet med heiaturer tidligere enn vanlig.