I strandsonen fra Bore til Reve havn.

En dag omtrent uten vind.

Broderen er fortsatt i en fase der han følger råd fra eksperter. Han skal helst unngå langturer på over en og en halv time, for å få orden på en bakfot han har slitt med, eller var det hoften? I alle fall, da det ble snakk om tur, var han kjapp med å anbefale en strandtur.

Den siste tiden har turen fra Bore til Reve havn vært en standard tur. Både fordi det er helt greit å gå turen om det er frost. Det er ikke ofte is og frost stopper turen her i strandkanten. Også for turen er «enkel», uten bakker og den er likevel omtrent en mil.

Noe som tar oss to timer. Det er litt lengre enn anbefalt, men broderen strekker turen nettopp fordi den er grei å gå og gir få utfordringer for beina. Han mente vi kunne ta den turen denne dagen også.

Nå skulle det bli en flott dag. Yr mente det ville bli lite vind, og der fikk Yr helt rett. Det var omtrent vindstille langs stranden denne dagen. Yr mente også at det skulle bli sol. Sola var der, men stor sett gjemt bak skyer, og den tittet bare fram inne i mellom.

Det var i hvert fall ikke snakk om nedbør, men helt på slutten av turen kunne vi, litt overrasket, kjenne dråper i lufta. Det var ikke mye nedbør men det kom altså neon dråper, som YR ikke hadde fått med seg.

Med god værmelding, var det også andre som ville på tur. Det var en del biler, og en del folk – ofte med hund. Hvorfor de tillater hundene og drite midt i stien må bli et ubesvart spørsmål. Jeg forstår det ikke.

Det er enkelt å komme fra parkeringsplassen ved Borestranden og sørover til Fuglingene. Noen få «humper» og godt underlag, nærmest golfbane, og litt sand er alt. Vi valgte også denne gangen å gå på innsiden av strandsonen et stykke.

Litt for å gjøre turen noen hundre meter lengre, men også for ikke å gå helt i9 samme sti frem og tilbake. Det blir litt forskjell – nesten en liten kilometer.

Selv om det omtrent var vindstille var det bølger. De gikk ganske store, og selvsagt var det folk ute i bølgene. Området sør for Borestranden, er mye brukt av surferene. Denne dagen kunne vi se en hel gjeng ute skumstoppede bølger.

Fra Fuglingene til Reve havn er det ikke skikkelig strand, men stor sett rullestein. Det komme fram sand etterstormer, elle sanden forsvinner. Det er ikke helt samme stranden fra år til neste.

Vi kom fram til Reve havn, men valgte å fortsette litt videre sørover. Den vanlige turen mangler noen hundre meter på å være 10 kilometer, og denne ganen ville vi gå minst en mil. Litt sør for havna, møtte vi «fuglefolk» på kikk ette vipa og kjeld. De må ha sett begge, for de pekte og vinket da vi var et stykke borte.

Det ble selvsagt tid til en stopp ved havna. Vi inntok våre faste plasser i båthuset. Stolene står der og vi synes det er helt greit å sitte skikkelig i pausen. Denne gang ble det en litt lengre stopp en vanlig, men det tok likevel ikke lang tid før vi var på vei nordover.

Det ble helt samme vei frem og tilbake. Vi unngikk løs sand ved å ta turen innover i landet også på tilbaketuren.

Turen ble over 10 kilometer, både på broderen sin telefon og på min. Ikke mye mer, men nok til at vi nå vet hvor langt ekstra vi må gå for å nå dette målet.