Rundt Engjavatnet i godt selskap.

Denne dagen fikk jeg med Øystein og Einar.

Det var ikke lenge siden jeg hadde vært i Sælandsskogen, likevel var planen å dra dit denne dagen også. Det var broderen som ville på tur, og han hadde ikke gått sin vanlige runde på en stund. Han så egentlig fram til å kunne gå rundturen.

Vår siste tur sammen hadde ikke gått helt etter planene for broderen. Han hadde håpet at hoften skulle bli bedre, men den hadde tvert i mot blitt verre. Han hadde en stund bare tatt helt lette og korte tirer, men var nå klar for litt mer bakker og sti.

Vi ble enige om å møtes på parkeringsplassen, og siden vi begge kjørte, kunne jeg ta en litt lengre tur. Nå var det også en stund siden jeg hadde fått med meg Einar på tur. Da jeg tok kontakt, var han klar på bare noen minutter. Han ville gjerne være med.

Vi ville bli tre på tur denne dagen, men vi var ikke sikker på hvilken tur vi ville gå sammen. Det ville i hvert fall bli opp bakken mot Håfjellet i starten.

Hjemme var været virkelig bra, med blå himmel og sol, men kaldt. Det hadde vært så vidt frost på morgenen. Det ville bli varmere ut over dagen. Inne i landet var det skyet, og sola manglet da vi kom til Sælandsskogen.

Vi savnet ikke sola, da vi gikk oppover bakkene. Det ble varmt nok uten den. Vi kom til toppen uten problemer, men med den vanlige stoppen på Stølssletta. Selvsagt for å ta bilder ut over mot sjøen.

Vi går i et så pass greit tempo at det er mulig å snakke . I hvert fall nedover bakkene mot Moldtjørn og videre bortover til Bjødnali. Broderen og jeg tok turen opp for å ta bilde av treet, før vi fortsatte videre mot Sjelset eller «Skogen».

På vei langs Bjødnalivatnet, sa Einar at han mente det ville være greit om han ble med meg rundt Engjavatnet, så ved porten sa vi takk for følget til broderen og ruslet mot «Skogen».

Som vanlig ble det en pause inne i murene etter gjødselkjelleren. Da vi gjorde klar for å vandre videre, kom bonden kjørende. Vi fikk en hyggelig prat, hvor han fortalte litt om gården og om tingene rundt om. Blant annet fikk vi greie på at gjeilen ut fra hytta, var den gamle veien til brønnen.

Jeg fikk endelig også forklaringen på det metall-lokket som ligger ute i marka. Det var nettopp brønnen. I tillegg kunne han fortelle at det ligget en åker oppe i Svartedalen hvor de hadde poteter og lignede. Vi må ta en tur opp å kikke på dette. Han kunne også fortelle at folkene på Bjødnali rodde kornet over vannet (som hang sammen den gangen), og brukte mølla ved Skogsånå.

Det ble en litt lengre stopp en vanlig, og vi fikk farten opp bortover og oppover mot Jærbuskaret. Det er fortsatt flott å gå stykket mellom Skogen og Jærbuskaret, og Einar er enig med meg at dette er verdt omveien.

Videre nedover til Sjelset og bortover mot Kleiva og Sælandsskogen gikk fort. Vi kom til bilen i god form. Einar var godt fornøyd med å ha fått med seg denne turen. Det var en god tur, som antakelig gjorde formen bedre.