Bjødnali og rundt Engjavatnet.

Broderen ble med til Bjødnali.

Det ble en tur til Bjødnali og for meg også rundt Engjavatnet. Broderen og jeg prøver å få til en tur i uka. Broderen mener han trenger bakketrening, og bedre kondis, men våre turer langs stranden utfordrer ikke pusten.

Det har jo blitt noen turer til Bjødnali og videre rundt Engjavatnet på oss. Broderen føler de to tre kilometerne ekstra er litt for mye, og sirer takk for turen ved porten inn mot «Skogen»., hvor jeg tar mot den lenge turen.

Det var noe slik vi planla denne dagen også. Vi ble enige om å treffes på parkeringsplassen. Der var det denne dagen en god del biler. Det var andre på tur. Sælandsskogen er jo et mye benyttet utgangspunkt for tur, og de fleste tar nok bare ned til stranden ved Taksdalsvatnet.

Ellers er det mange som tar turen oppover Urdådalen til Bjødnali. Det er mye stein i stien oppover dalen. For vår del fortrekker vi å gå om Stølssletta og Vindskaret. Det var den turen vi startet på denne dagen.

Nesten i bunn av bakken, ble det stopp. Nedenfor oss var det folk i gang med å dele opp bambusgran til stokker. Granen skal tas ut av verneområdet, og det ville jo passe at den kom til nytte og ikke bare råtnet vekk, selv om det var planen.

Vi hørte rop nedenfra. Det var Harry som var på jobb. Han er pensjonist som oss, men har den siste tiden jobbet med stiene rund Melsvatnet. Nå var han opptatt i Sælandsskogen. Det er bra at noen gjør en innsats.

Etter en ganske lang tørr periode, var det igjen bløtt i marka. Nedover mot Moldtjørn var det sørpebløtt i myra, og det ble nærmest vassing enkelte plasser. Heldigvis var det ikke så mye vann i tjernet at vi måtte opp i steinene, men kunne holde oss nede i myra.

Vi måtte selvsagt legge turen om Bjødnali. Det er noe med et tre. Denne dagen var det andre som også tok pause ved garden. Det satt en hel gjeng litt lengre opp ved steinmurene. Antakelig var de kommet opp Urdådalen.

Vi tok veien mot Sjelset og ved porten mot «Skogen» sa broderen takk for følget og fortsatte opp bakken, mens jeg labbet veien videre mot «Skogen». Selv om turen går på vei, synes jeg det er virkelig flott her.

På en runde rundt Engjavatnet uten andre i følget blir det ikke til at jeg stopper for en pause. Denne gangen suste jeg bare videre i gjeilen mot brønnen og torvmyra. Det ble ikke en gang en liten stopp for å ta bilde.

Det var ikke så mye vann i Skogsånå at den bød på hindringer. Det var bare å tråkke over, og fortsette stien videre mot traktorveien over Eengjanemyra. Jeg fikk likevel tid til å kikke meg rundt.

Oppover bakken mot Jærbuskaret, gikk det lettere enn det har gjort den siste tiden. Endelig ser det ut til at formen kommer opp på nivå med det den var i høst. Det lover godt for turene senere på sommeren og ut over høsten.

Fra Sjelset er det vei eller god sti og her kunne jeg holde høy fart. Det var bare en bil utenom min på parkeringsplassen. De andre som vi så ved Bjødnali, var kommet ned lege før jeg kom.

Turen er på 10-11 kilometer og denne dagen gikk det unna på to og en halv time.