Det var broderen som ville rundt Engjavatnet denne gang.

En flott rundtur i godt vær.

Denne gang var det broderen som ville rundt Engjavatnet. Han mente treningen nå var kommet så godt i gang at denne turen ville passe bra for å forbedre formen.

Nå var det en virkelig flott dag for tur. Det hadde ikke tegnet på et par dager og bakken var tørr for det meste. Yr mente det ville bli skyer, men med litt sol en stund.

Temperaturen var ikke mer enn 12-13 grader hjemme, og med tanke på at det hadde kommet litt regn på forrige turen, hadde jeg på langbukse. Det skulle ha vært kortbukse.

Denne dagen hadde Yr ikke helt kontroll på været. Vi fikk faktisk sol og pent vær på det meste av turen. I le av vinden ble det varmt. Vi mente begge at kortbukse hadde vært mer riktig.

Starten fra Sælandsskogen ble som vanlig. Broderen vil gjerne gå i hurtig tempo, men ut fra hva jeg mener er best, så tok vi det med ro bort til bakken og videre opp mot Stølsletta og Vindskaret. Bakken er så pass lang og enkelte steder så bratt at det lett kan få opp pulsen.

I rolig tempo er bakken ganske grei, og denne gang kom vi opp til Vindskaret uten problemer. De siste gangene har vi ikke tatt turen opp til toppen av Håfjell (som ikke heter Blåfjell...). Denne gang var ikke broderen i tvil om at vi også måtte ta med bakken opp til toppen.

Nå er ikke dette noen utfordring, selv om det krever litt å ta med disse ekstra høydemeterne. Nedover går i hvert fall mye greiere.

Nedover lia mot Moldtjørn, ble det et par stopp for å se på blomster. Vi er fortsatt bare i starten av mai, men fler og fler av sommerblomstene kommer fram. Etter en lang og dryg vinter, er det kjekt igjen å prøve å huske navn på blomster som dukker opp langs stien.

Vi måtte selvsagt opp til Bjødnaligården for å ta bilde av treet til broderen. Etter det ble det veien til «Skogen», hvor det ble en skikkelig pause.

Vi fikk en kort periode med skyer, og det ble straks kaldere, og trodde at nå ville skyene som Yr meldte ville komme. Heldigvis for skyene vekk og vi fikk igjen sol – og nesten sommer.

Da vi startet ut fra «Skogen» hadde vi foran oss det flotte stykket bort til Engjanemyrane. Her går stien først gjennom det gamle gårdsanlegget med steingjerder og gjeler – og på opparbeidet vei med torvmyra på den ene siden. Alt rester av gammelt slit.

Ved Skogsånå er det rester etter mølle med kanal, og en ganske ny port. De neste tre-fire hundre meterne går gjennom skog med vatnet på siden. Deter nesten verdt hele turen bare å få med seg dette stykket.

Det er en bakke opp til Jærbuskaret og veien mot Sjelset. Fortsatt er det tre kilometer tilbake til bilen, og for de som tar runden rundt Sælandsfjellet er mer en halve runden på vei.

Det går i hvert fall fort nedover veien mot Sjelset, og videre til Kleiva og så langs ånå inn mot Sælandsskogen. Nede ved elva sto heggen i blomst og lukta kunne kjennes på lang avstand.

Broderen var fornøyd med en god gjennomføring, og mente at formen var blitt bedre. Han var nå nesen klar for en langtur. Det hadde vært en flott dag på tur og det var kjekt å kjenne at sommeren ikke er langt unna. Vi skulle ha hatt på kortbuksene.