Fra Tovdalsveien om Synesvarden, Steinkjerringå og Vandavatn

En lang, men flott rundtur - med tørre forhold.

Høgjæren er et flott turområde. Det er nok flatere med mindre høydemeter enn mange andre turområder, og det er godt opparbeidet stier. Dette er et område jeg har brukt nesten fra jeg startet å gå tur på 80 tallet.

Det blir helst turer utenom sommeren. Da er det høyere oppe og heia som gjelder. Det er lett å ta en tur på Høgjæren, men været kan være en utfordring. Terrenget er åpent og ligger slik til at det fanger nedbør som kommer inn fra havet.

Vi, jeg og broderen, bruker ofte å ta en kjapp og grei tur – som ikke kommer med i loggen – nettopp på Høgjæren. En runde om Steinkjerringå, Synesvarden og tilbake til Holmavatn på litt over 7 kilometer.

Planen denne dagen var å starte fra parkeringsplassen ved Tovdaldveien og gå til Steinkjerringå over Synesvarden. Fra Steinkjerringå går det sti videre mot Vandavatnet og tilbake til Gauleiksvarden. En «omvei» på noen kilometer. Fortsatt på ganske flat sti uten særlig bakker.

Det litt spesielle med denne «omveien» er at den går over en del myrområder, og jeg anbefaler å gå i en tørr periode. Nå hadde det vært tørt i noen dager, og lite regn i perioden før.

Fra Gauleiksvarden ville jeg ta mot Holmavatn og tilbake til Synesvarden og videre til Tovdalsveien. En flott langtur om alt går som planlagt.

Det var ingen andre på parkeringsplassen, og jeg så ikke folk før oppe ved Synesvarden, og så møtte jeg ikke folk før jeg nesten var tilbake på Synesvarden.

Nede på flate Jæren er våronna i full gang. Det er pløying og såing og dyra er alt ute på beite. Det er grønt og frodig etter sommertemperatur noen dager. Bare noen meter høyere er det fortatt gult og brunt og lite grønt å se.

Det er god sikt fra Synesvarden og det er mulig å se mange vindmøller. Jeg lurer på om det er andre steder i Norge hvor det er mulig å se flere vindmøller samtidig. Fra Synesvarden er det Vindmøller i alle retninger, og det planlegges fortsatt fler...

Værmeldingen for dagen var nok så grei. Det skulle være overskyet, men ikke nedbør og bare svak vind.,

På vei nedover mot Steinkjerringå forsvant sikten og det fløy noen dråper i lufta. Jeg mente det bare ville bli med det og trodde at det ville bedre seg. Så feil kan man ta.

Fra Steinkjerringå og nedover mot Vandavatnet ble det stadig mindre sikt og det ble mer regn enn yr. Siden det fortsatt var tørt i bakken og det ikke kom spesielt mye nedbør ble det likevel til at jeg fortsatte – inn i tåka og yr.

Jakken måtte på og jeg dro til og med hetta opp inne i mellom. Ikke skikkelig regnvær, men nok nedbør til at jakke og bukse ble våte. Til slutt ble det skikkelig tåke med sikt ned mot 30 meter.

Det er litt spesielt å gå slik inne i et tåkehav, nå var jeg heldigvis kjent på stien, og stien var merket, men det var ikke mye å se. Jeg fant likevel bekkeblom nede i et bekkefar. De lyste godt opp.

På det store myrområdet rett før Gauleiksvarden følger stien høydedragene og går litt i store svinger, men det må være bedre enn å gå tvers over myra. Opp til Gauleiksvarden fra myra er det antakelig ikke mer enn 50 høydemeter, men jeg klarte ikke å holde farten oppe i denne bakken. Jeg nådde likevel stien mellom Steinkjerringå og Holmavatn i god stil.

Tåka ble litt mindre tett etterhvert, og nedbøren forsvant. Det var blitt mer vått på bakken, og det ble sleipt i sorpa, men heldigvis var jeg nå på en ganske grei sti. Jeg kom tilbake til Synesvarden uten problemer.

Det siste stykket tilbake til bilen på parkeringsplassen ved Tovdalsveien er et par kilometer, med en lang bakke ned, før den siste lille bakken opp. Nå gikk det ikke like fort i bakkene som da jeg startet, men jeg var i bra form da jeg sto ved bilen. Turen er på omtrent 16-17 kilometer og er grei å gå.