Rundt Lifjellet i sommer og sol.

Tur i skog er greit i sterk vind.

For bare noen få år siden ble det stort sett en tur rundt Lifjellet i uka i vinterhalvåret. Det var liksom den faste plassen for tur. I både sol og regn, og noen ganger i skikkelig dårlig vær med vindt opp mot storm.

Turen går for det meste i skog, og det er bare et lite stykke på toppen som er utsatt. Det har hendt jeg har krøpet over de mest utsatte stedene – i sterk vind.

Andre – og kortere turer overtok etter hvert. Jeg har den siste tiden – igjen – trent meg opp til å synes tre – fire timer på tur er helt greit. Turen rundt Lifjell var i mine glansdager en to til to og en halv times tur. I dag blir det nok nærmere tre timer fra jeg går utover sjøen til jeg igjen står nede ved Dale.

Denne dagen var det sol og sommer. Det ble meldt om temperaturer opp mot 25 grader, men også ganske sterk vind i kastene. Det ville passe å gå i skog, og det kunne jo passe med en ny tur rundt Lifjellet.

Det har jo skjedd noen endringer opp gjennom årene. Blant annet er det nå fast takst å gå en umerket sti nesten nede i sjøkanten. Den vanlige stien går over noen bratte svaberg, og på vinteren kunne det var is og glatt. Selv på sommeren blir det likevel stien i sjøkanten. Tradisjon er nå en gang greit...

Det er også andre plasser der stien er lagt litt om i forhold til hvordan den var i starten. Det blir jo til at folk finner den letteste veien. Det er selvsagt derfor jeg tar den gamle stien opp fra Bymarka og oppover mot senderen. Den T-merkede stien går over Ørnafjellet, med god utsikt inn over Strandalandet. Franz som la stien en gang i tiden, var opptatt av utsikt.

Inne i skogen mot Bymarka, ligger det noe «tømmer», som er restene av forsøk på å finne plass for «monstermaster» for ny kraftlinje inn til Stavanger. Det ble ikke noe av master rett gjennom dette turområdet heldigvis.

Det var skikkelig varmt i skogen, hvor vinden ikke fikk tak. Helst litt for varmt for tur, men som alltid det går jo greit. Bortsatt fra det der med drikking i varmen. Det er noe som må læres hvert år. Det ble for lite denne dagen.

Andre dyr hadde også tatt ut denne flotte dagen. Det lå en orm i stien. Det var bare så vidt jeg ikke tråkket på den. Hva slags orm det var, er jeg usikker på. Den hadde i hvert fall ikke noe mønster på ryggen og var brun – ikke stålgrå.

Det var også kommet fram blomster. Tepperoten var på plass og skogsfiolene sto flotte på enkelte plasser, Det er kjekt å se slike «gamle venner».

Det var folk på toppen. En mann satt i trappa og hadde pause. Jeg mente å kjenne igjen vedkommende, og det viste seg at han også holdt til i Hunnedalen og vi hadde snakket sammen en del ganger.

Det var snakk om bading i Dalevatn. Jeg har alt sett folk som har hoppet ut i vatnet, og karen ville også ta en dukkert. Ikke egentlig så underlig, med temperatur på opp mot 25 grader i lufta, men ikke helt for meg. Vannet kan ikke være mye over 13-14 grader.

Det gikk litt trått nedover lia mot Dale. Jeg tror helst det henger sammen med mange og ganske lange turer den siste tiden. Forme er på topp ellers synes jeg.