En vanlig langtur fra Gramstad.

5 topper opp og ned.

Det var en stund siden jeg hadde gått den vanlige turen fra Gramstad. Vanlig i denne sammenheng vil si at jeg har gått turen noen ganger siden i høst. Det har blitt «vanlig» med litt lengre turer og denne turen jeg tok sikte på denne dagen er «litt lengre».

Planen var å gå fra Gramstad opp til Bjørndalsmyra og inn til Mattirudlå og så ta tilbake til Bjørndalsfjellet. Så over til Fjogstadnuten og videre over Løemyr til Sørdalsleitet og opp til Resasteinen. Tilbake til Gramstad over Skjørestadfjellet ned til Skaret og så Dalsnuten før innspurten.

Dette var en inneklemt fredag, og skolene hadde fri. Det var mye folk og biler på Gramstad. De fleste ville, som vanlig, til Dalsnuten. En tur på omtrent 4 kilometer og med 150 høydemeter opp til toppen. En dagstur for mange.

Når det i tillegg er meldt bra vær og det skulle være en tør dag,får det folk ut. Våren er en flott tid, og mange vil nok få med seg en vårtur.

Jeg tar oppover mot Bjørndalsmyra og innover. Det er antydning til sti inn myra, men videre opp til det lille skaret under Mattirudlå, er stien nesten borte. Fra Mattirudlå og bort til Bjørndalsfjellet over Kulheia, er opp og ned en del småhauger, og minner mye om intervalltrening.

Mens det er mye folk på Dalsnuten, er det mye mindre vanlig å gå opp til Bjørndalsfjellet. Jeg traff bare noen ganske få til jeg var nede på veien og tok fatt på stien mot Fjogstadnuten.

Det kom en gjeng ungdommer løpende bakfra og for forbi. Det løper folk forbi nesten hver gang jeg er på tur i Gramstadområdet. Det er blitt ganske populært.

Siden jeg også denne gangen satset på en litt lengre tur, tok jeg over Løemyr og opp mor Sørdalsleitet og videre oppover til Resasteienen. Jeg treffer vanligvis folk her, men denne gangen kom det flere gjenger nedover bakken samtidig, og etter det så jeg ikke en kjeft før jeg var tilbake i bakken mot Dalsnuten.

Det er en drøy bakke opp til Skjørestadfjellet fra Løemyr, og selv om det ikke noe sted er bratt etter Resasteienen, så blir det ikke «full fart». Denne dagen ble det en stopp et lite stykke fra flyvraket.

Selv om Yr mente det skulle bli en tørr dag, så hadde det samlet seg mørke skyer, og oppe på Skjørestadfjellet fikk jeg lett regn. Jeg gjorde hva jeg kunne for å få opphold. Jeg stoppet og tok på jakken. Det ble ikke opphold før jeg var forbi «Skaret» og på vei tilbake til Sørdalsleitet.

På mine turer over Skjørestadfjellet og ned til «Skaret» og videre mot Dalsnuten, går jeg snarveien fra Sørdalsleitet, ned til enden av Løemyr og følger så .den gamle stien mot Dalsnuten/Revholstjørn.

Etter tre timer på tur, virker bakken opp til Dalsnuten ganske umulig, men som alltid går det greit, selv om det ikke går i full fart. Jeg tar rundt til sørsiden og opp «bestemorstien» i stede for å klatre rett opp mot toppen. Det blir samme vei tilbake og ned til Revholstjørn før jeg går mot Gramstad.

Denne «vanlige» turen er på omtrent 14-15 kilometer og tar meg litt i underkant av 4 timer. Av en eller annen grunn blir det ikke pause når jeg går alene. Selv drikkepauser blir det lite av. Dette er nok noe jeg bør lære – det er meldt sommertemperaturer fremover.