Med broderen og Einar på tur fra Hellestø.

Tre glade karer på tur.

Meningen var å bare ta en kjapp og kort tur. En tur som ikke skulle med i loggen, og som kunne glemmes ganske kjapt. Nå ble det ikke en lang og tung tur, men tross alt en tur.

Jeg spurte broderen om han kunne tenke seg en strandtur, og han var igrunnen klar for en slik tur. Det kunne på mange måter passe bra å bare gå noen flate og enkle kilometer denne dagen.

Det var fortsatt godt vær og temperaturen var omtrent 20 grader. Det var sommer, og selv om det ikke var sol, så mente Yr det skulle bli en tørr dag. Det måtte jo bli tur på en slik dag.

Nå ha jeg en nabo som også synes det er kjekt å gå tur. Han har vært med på noen turter, og ville gjerne være med denne dagen også. Einar er ikke ynge enn oss, og han holder seg i god form – og klar for tur.

Vi ble enige om å treffes på parkeringsplassen ved Hellestø. Broderen ville kjøre ned selv, for da kunne han bestemme lengden på turen. Siden planen var å gå sørover fra Hellestø og så gå samme vei tilbake, kunne han snu når det måtte passe.

Det var tre glade karer som møttes på parkeringsplassen, klare for tur. For egen del i et svært lett antrekk. Kort treningsbukse og tynn ullbluse, omtrent samme antrekk som jeg bruker på våre vinterturer på Gran Canaria.

Det er ofte greit å gå på stranden – på vinteren. Da er sanden så pass fuktig at den ligger som asfalt. Det er lett å gå, og farten blir ofte ganske høy.

På sommeren er det vanskeligere. Sandens er tørr og løs, og det blir omtrent som å gå i løs-snø. Tungt og det krever krefter. Når det i tillegg – som denne dagen – også er høyvann, og ikke mulig å gå helt ute i sjøkanten, så blir det mer krevende enn vanlig.

Vi kom oss likevel greit til Sele havn og fortsatte mot brua over Figgen. Elva er lakseelv, og vi gikk forbi en gjeng som nok forberedte sesongen.

Ute på Boresanden kom vi ikke langt sørover for både Broderen og Einar kjente noe dråper. Det var enkelte sinte svarte skyer, og litt meget lett regn. Vi kunne ikke engang se bakken at det kom nedbør. Alt tørket opp med en gang.

Etter en liten stund fant broderen ut at det var på tide å snu. Einar var også egentlig klar for å ta tilbake til bilen. Det ble bare meg som fortsatte til Fuglingene.

For meg ble det en tur i bra fart, og siden jeg fikk trekken bakfra på tilbaketuren, ble det også en svett tur. Det er omtrent 7-8 kilometer fra Hellestø til Fuglingene, med andre ord en tur totalt på omtrent 15 kilometer.

Jeg har antakelig kommet litt ut av trening med å gå lang og flatt – omtrent som på vei. I hvert fall kunne jeg kjenne at jeg hadde vært på tur da jeg nærmet meg bilen. Det hadde likevel vært en flott tur i sommertemperatur.