Fem støler fra Sælandsskogen.

En virkelig flott rundtur.

Etter en lang tur inn til Viglesdalen og tilbake, var jeg ikke helt sikker på om det burde bli tur denne dagen. På morgenen prøvde jeg å finne en kjapp og grei utflukt. Været var fortsatt skikkelig bra med sol og sommer.

Nå var det meldt ganske sterk vind i kastene. Helt opp i 17-18 m/sek. Noe som ikke er behagelig på en lengre tur. Det bråker i hvert fall bra rundt ørene.

Det var ikke snakk om annet enn kortbukse og en lett ulltrøye denne dagen. Temperaturen skulle fortsatt bli godt over 20 grader, og selv med sterk vind, så passer det med lett bekledning.

I sterk vind er det greit å gå i skog. Sælandsskogen er valget i så fall, men den vanlige turen rundt Engjavatnet hadde jeg gått noen ganger alt. Hva med å ta turen til Ristøl og Lauvlia denne dagen. Det ville i så fall bli nok en ganske lang tur, selv om den ikke byr på samme lengde som dagen før, eller like mange høydemeter.

Planen var å gå fra Sælandsskogen, opp bakken til Vindskaret og ned til Bjødnali og over til Ristøl, og videre over myrene til Lauvlia og ned til Skogen. Fra der, den vanlige veien over Jærbuskaret og Sjelset tilbake til bilen.

Selv om det var en del biler på parkeringsplassen, ble dette som så ofte før, en ganske ensom tur. Jeg så ikke folk over Vindskaret, og selv om jeg fikk et glimt av et par ved Bjødnali, var det ingen andre, før jeg igjen sto ved bilen.

Det hadde gått greit med lave sko opp til Viglesdalen, og jeg satset også denne dagen på lett fottøy. Det er en del myr og myrsøkk på denne turen, men forhåpentlig vis ville jeg klare å unngå å tråkke i de dypestre hullene.

Det gikk i hvert fall greit over myra mot Bjødnali, og i bakken oppover mot Ristøl. Det er ikke lenge siden jeg gikk her første gang, og da omtrent uten å kunne se stien. Nå er det tydelig sti, og nødlinger oppover. Og gjerdeklyveren øverst viser hvor det er mulig å komme over gjerdet øverst.

Fra bakken oppover, er det god sikt ut over landskapet rundt Sælandsfjellet og videre innover. Bjurfjellet står flott mot nord, og havet er godt synlig i horisonten mot vest. På andre siden er det Edlandskulå og Sikvalandskulå som dominerer.

Bakken ned til Ristøl er bratt, og her går det ikke fort med meg. Det tar likevel ikke lang tid før jeg står nede på traktorveien som går tilbake til Snorestad. Nå er det mulig å følge veien til Lauvlia, men det er en «omvei» og jeg velger å gå rett over myra, som denne dagen var temmelig tørr.

Myra er litt opp av Lauvlia, og for å komme ned der, må myra krysses rett ved restene av en gammel høyløe og over mot en skogdott.

Det er ikke helt lett å finne ned til Lauvlia over gjerder, gjennom kratt og mellom steiner, men dyra har gravd godt opp og spora er mulig å følge inn mot huset. Her hender det jeg treffer folk, men denne dagen var det bare et enkelt spor å se, og det i samme retning som meg.

Det har vært gardsdrift på både Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og Skogen, og det er ikke veldig lenge siden driften ble lagt ned. Ikke lenge siden, betyr i denne sammen heng i min levetid, og altså antakelig på 50 eller 60 tallet.

Stykket mellom Lauvlia og bakken ned mot Skogen er «vanlig» hei, men vann, myr og hei, nesten uten busker – eller trær. Et åpnt og flott landskap, hvor det ikke var mye spor av vår og sommer – på tross av sommertemperatur. Myra var fortsatt vissen og brungul. Det var noen grønt gress helt nede i marka, men det viste nesten ikke. Nede på flate Jære er de ferdige med våronna og det er nesten klart til slå gresset for første gang denne sesongen.

Det må ha vært en stølsvei opp bakken fa Skogen en gang, men her er mye rast ut og ødelagt. Delvis av storfeet, som går ute hele året på Skogen.

Nettopp storfeet er det jeg kikker etter på vei ned bakken. Hvor står de denne dagen. Oftest er de ute på marka et stykke fra der jeg skal gå, men denne dagen var det ikke spor etter dyr, og de var i hvert fall ikke på marka.

Det gikk som vanlig, helt uten problemer å komme bort til Skogsånå og porten der. Uten å se tegn eller spor av dyr.

Resten av turen har jeg etterhvert gått ganske mange ganger, og selv om det er 4 kilometer til bilen, blir det et litt kjedelig stykke. I hvert fall sammenliknet med turen før dette.

I følge telefonen hadde jeg ikke gått mer enn 10-11 kilomter denne dagen. Det ble ingen langtur, men en flott tur.