søndag 6. august 2017

Lørdagstur i på Høgjæren

Regn, litt sol, og mer regn.

Jeg begynner vist å bli voksen, eller eldre, eller muligens gammel. Denne lørdagen så jeg ikke syn på en tur i heia. Nå var værmeldingen dårlig, eller helst verre enn det. Store nedbørsmengder og surt. Prekestolen og Kjerrag "stenger" butikken og det blir advart mot å ta ut.

Lørdagstur måtte det bli uanset, men kansje jeg burde ta det litt "rolig". Denne uka har jeg tross alt hatt 15-20 timer med fysisk jobbing eller trening. Det kunne jeg godt kjenne på torsdagen og på styrketreningen på fredagen.

Om jeg ikke tok opp i heia, hvor skulle turen ellers gå? Bestyrerinnen ville bli med på en tur, men på søndag, da vil det bli en litt lett tur.

Det fikk bli en tur på høgjæren på lørdagen. Fra Topfdal til Holmavatn og videre til Steinkjerringå og samme vei tilbake. "Bare" et par mil og 4-500 høydemeter....

Værmeldingen fikk i hvert fall delvis rett. Det regnet inne i mellom, og det kom mer regn på slutten.
Det er ikke spesielt morsomt å starte tur i regn. Det hadde ikke vært bedre å starte i regn opp i heia - her nede er det i hvert fall tilgang på varm vann etter turen.

Vinden og regnet kom i mot det første stykket. Det ble opphold etter Synesvarden, men med mye vann og mye sorpe, det tok tid nedover.

Et stykke før "Oxford" - eller Øksnevad, eller oksevaet, traff jeg på ungdyra til Loden på Skjæret. En stor flokk - midt i stien. Hva gjør jeg? Nå hadde jeg tatt med stokken nettopp med tanke på at jeg kunne treffe dyra, så det var bare å gå på. Flokken delte seg, noen gikk tilhøyre over stien og andre til venstre, og jeg midt i mellom.
Nedover mot vaet fikk jeg se hva som menes med "krøttersti" - stien var forsvunnet i sorpa. Ungdyra hadde tråkket opp hele stien den var et gjørmehull nedover.

Etter en liten stund kom det noen andre turgåere i mot. Med hund, riktig nok i bånd.  Jeg advarte mot dyra. Hunden slet og dro i båndet....

Jeg tror ikke de helt forsto hva jeg advarte mot.  Det vil uansett helst gå bra.
Litt etter kom en dame med hund i band. Hun ttrengte ingen advarsel, og fortalte meg at hun ville holde god avstand til dyra.
Fra Holmavatn til Steinkjerringå var det "av og på" med regn. Jeg hørte et eller annet bakfra - onking fra lufta...

Og ganske riktig, det var gjess i trekk mot sør, Et høsttegn.

Øverst oppe mot Steinkjerringå var  det tid for litt botanisering. Blåknapp, gulris og røsslyng i blomst. Det er jo ikke så mye farge på høgjæren normalt, men midt på sommeren er det selvsagt en del blomster.'

Ved Steinkjerringå snudde jeg og tok samme retning tilbake. Værmeldingen hadde ikke nevnt sol, men i et par glimt kom sola gjennom skyene, og det var flekker av sol bortover flatene.
Oppover mot Synesvarden overtok regnet. Det ble kaldt og vått. Skikkelig regn. Heldigvis kom det bakfra, for det blåste samtidig opp. Det var bare å gå på for å komme tilbake til bilen. Den siste bakken opp ble tung. Bilen var skult i regntåka, og da jeg kom ned til bilen, krøp inn for å skifte bluse. Det rant av jakke og bukse og sekk. Alt var vått.

Det hadde likevel vært en fin tur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar