tirsdag 31. juli 2012

Sandvatn - første turen inn i 2012 - onsdag 10,07

Siden det ikke ble noe av Nilsebuturen, fikk jeg anledning til å ta en kjapp tur inn til Sandvatn.
Det er ikke ofte den første turen innover kommer så sent som i midten av juli. Men i år har våren vært lang, og "når skaren bærer st. Hans blir det en lang vinter".

Det var en del biler på parkeingsplassen, men jeg traff ikke en kjeft før helt inne ved hytta. Det er litt spesielt å gå innover heia sånn midt i uka. Litt ensomt, og med dårlig vær, blir det ikke mye stopp.

Nå var været ikke egentlig dårlig, men mer fravær av godt. Det var fortsatt en god del fenner innover. Snøen lå i bakken over Blautevann. Det var likevel adskillig mindre snø enn det jeg vanligvis går innover på første gang.

Det var folk på hytta da jeg kom inn. Det var fyr i ovnen og det passet godt, da det ikke var med enn 8 grader ute.
Som så ofte før, blir det litt "tungt" på vei tilbake, med "delmål" og fokus på "å bli ferdig", men ikke desto mindre ble det en fin tur. Rett etter start fra Lortabu kom regnet - i strie strømmer.

Børsteinen 10.07.2012

Det ble en kjapp tur til Børsteinen tirsdagen. Det var egentlig meningen at jeg skulle være med Egil til Nilsebu for å ordne noen småting. Vi skulle innom Børsteinen, som holder på å bli pusset opp, for å oppjustere safen. Att det ikke ble noen overnatting på Nilsebu, er en annen historie. Det ble mye kjøring for en svært kort tur, men likevel kjekt å se hytta. Og samtidig treffe igjen Lars Magne. Han har hatt ansvaret for mange av Stavanger Turistforenings byggeprosjekter opp gjennom årene, og jeg har truffet ham en del ganger. En hyggelig kar, som alltid er i godt humør, og også er en ener når det gjelder byggeprosjekter høyt til fjells.

Det er ikke lange turen inn. Det var full aktivitet på hytta, men også en del folk. Både dagsturister og noen som lå på hytta.

Ombyggingen så ut til å gi hytta et skikkelig løft.
Når det i tillegg blir ny bru på det eneste stedet som kan oppfattes som "vanskelig", blir hytta vel egnet for selv de minste.

Det ble fort klart at det ikke var mye vi kunne utrette på hytta. Vi pakket derfor saken og kom oss av gårde.
Samtidig fikk jeg gjort opp for en gammel historie om noen egg på Taumevatn, ved å overlate noe ferskt brød og greier til tømmerfolka.

Vel tilbake ved bilen, satte vi kursen mot Lysebotn. Egil fikk ordnet opp i noen småting. Vi fikk også orden på noen detaljer rundt bommen opp mot Nilsebu.

Det ble likevel sent før alt var ordnet, og vi kunne sette kursen hjem.
Vi måtte stoppe ved rasteplassen under Øygardstølen for å se på Noen stor fine bergfruer.

mandag 9. juli 2012

Fidjadalen søndag 8. juli 2012

Det ble en tur ned Fidjadalen. Helt uventet ble det anledning til å ta turen nedover Fidjadalen.
Vi hadde ikke planlagt turen, men med knallvær søndagsmorgen, ble det tatt en sjefsbeslutning, og pakket - lett - for en tur ned dalen. Nå var det fuktig i bakken og forholdvis sleipt, men det var så pass bra vær at alle problemer ble små.


Vi var to stykker som tok turen. Vi hadde avtalt med bestyrerinnen at hun skulle hente oss på Mån. Vi hadde ikke avtalt tidspunkt, og det når hun klarer å beregne tiden svært bra så sier det litt om den erfaring hun har fått med slike oppdrag opp gjennom årene.

Med bakgrunn i at turen kom litt brått på, kom vi ikke  avgårde før ut på formiddagen. Da var det alt varmt i sola, og rett antrekk den dagen var helt klart kortbukse og kort trøye.

Nedover mot Fidjastølen ble det litt hopping fra tue til tue. Det er litt bløtt her. Resten av turen går mye på stein og sand. Men denne dagen var det fortsatt fuktig i det høye graset, så jeg var våt på beina hele dagen.
Selv om det så ut som det var mye vann i elva på grunn av snøsmeltingen, var det lett å komme over Litlestølsbekken.

Fidjafossen er alltid en fin opplevelse. Den er så nær at den blir imponerende uansett vannføring, og denne gangen var det godt med vann.

Nedover slettene ved Fed gikk det greit. Det har ofte blitt til at vi stopper for pause langs Fedvannet, men ikke denne gangen. En av gjestene på hytta denne gangen, kunne fortelle at han hadde sett folk få stor fisk i Fedvannet, så vannet er fortsatt et godt fiskevann og ikke overbefolket med småfisk.

Det gikk litt trått opp bakken mot Gjertrudjuvet, og opp på toppen ble det 3 kopper vann. Det er ikke ofte jeg drikkere så mye. Det må ha vært varmere enn jeg trodde.

Vi så masse folk på den flate steinen ved Grønatjødnå, men da vi kom ned var det bare to karer som hadde gått fra hytta. De andre vi så var folk som hadde startet på Flørli fredag, og ligget i lavo underveis.
De hadde gått om Ernstnuten, sett flyvraket og gått ned til Fidjastølen. Det hadde vist vært bratt.
De fortalte at  det fortsatt  var en del snøfenner oppe motttoppen.Vi så folkene igjen over ura, og de psserte oss da vi hadde pause på Mån.

Det gikk greit med oss gjennom ura under Månvannet, men vi så noen som rotet rundt ett stykke fra stien.

Det var godt med folk på parkeringsplassen da vi kom ned.

.

Blåfjellenden 7. juli inn til feiring av 25 års jubileum

At vi ville være på Blåfjellenden 7. juli ble bestemt i fjor. Hytta er 25 år og det skulle feires. Ut over våren ble det avtalt at flere i familien ville være med på feireingen.
På onsdag, etter sjekk av værmeldingen, kom den hyggelige meldingen om at min datter og datterdatter ville være med innover. De ville bare være til lørdag, og måtte derfor gå tilbake alene.

Men innover fikk jeg lov til å være med. Det går selvsagt ikke fort med en 6 åring. Min datter er betydelig med tålmodig med jentungen enn det jeg er.  Og på slutten ønsket jeg sterkt å være framme. Noe som kan skyldes tung sekk.

Men jeg må innrømme å ha dårlig samvittighet. Jentungen var ikke tilfreds med at jeg ikke ventet på henne på slutten.
Hun gikk skikkelig greit, og det er ikke underlig at hun ble trett på slutten. Jeg kan fortsatt huske at vi - voksne menesker - måtte ta en pause nesten inne ved hytta på vår første tur.

Det var meget bra gåvær på fredagen. Jeg gikk i kortbukse og i bare blusen.  Det var akkurat så pass varmt at det ble kaldt å sitte i trekken uten å ta på noe.

Fossebekken var så pass stor at jeg måtte hjelpe til med å komme over. Det betyr at det fortsatt er en god del snø øverst. Det hadde minket på søndagen, så omsider begynner snøen å forsvinne helt opp.

På fredagen måtte vi fortsatt gå litt rundt en fonn. På lørdagen var snøen smeltet slik at det ikke var nødvendig å gå rundt.

Vi møtte, ble tatt igjen av en sauegjeter ved sti delet. Det ble tid til en hyggelig prat.
Halveis, ved "saftbekken", ble det en liten pause. Skolebollene smakte godt.



tirsdag 3. juli 2012

Blåfjellenden frem og tilbake Søndag 1. juli

Etter en uke sommerferie, og uten å ha hatt fjellstøvlene på beina hele uken, kriblet det litt etter en tur. Selv om jeg kom hjem rundt 23:00 på lørdagen, så var jeg oppe rundt halv syv. Og klar for å ta ut rundt 8. Men som alltid når du tror det skal gå greit, så skjærer det seg i et eller annet. Denne gangen måtte jeg finne bankkort, fylle bensin og noen andre småting.

Jeg var likevel i hunnedalen rundt ni, og startet opp bakken i godt tempo. Det hadde minkwet mye på snøen, men fossebekken gikk fortsatt stor og det var mye smeltevann i bekkene.  Jeg hadde vind og litt nedbør bakfra på turen innover heia. Det var spor etter andre.

Det var fortsatt mye snø i bakken etter "Saftbekken" og jeg valgte å gå rett over ura. Det er egentlig nesten like enkelt.

Jeg traff Sigmund rett over Stølsro, og måtte selvsagt stoppe for en liten prat.  Han kunne fortelle at det var to karer forran, som skulle gå til Førli.
Han kunne også fortelle at det fortsatt var mye snø lenger oppe.

Som planen var, meøtte jeg broderen og Åden, samt en kammerat på hytta. De ventet på meg - og bedre vær.

Men det ble en skikkelig fin "bestefar"tur tilbake. Gutten så ut til å ha det skikkelig gøy, og hummøret var på topp.
Vi fikk tatt en titt på det tomme rypereiret øverst i bakken, og fikk vist guttene hvordan det er å tråkke gjennom fonna.
Jeg håper å få oppleve slike turer med mine barnebarn snart.


Bedringen av været kom ikke. Det ble regn, av og til skikkelig kraftig, på veien tilbake
Men ikke bare regn, vi hadde også regnbue og litt sol i noen øyeblikk.

Det var mindre vann i vaet øverst på hjemmveien enn det hadde vært dagen før. Det ble likevel å balansere på steinene over.

Nede ved Fossebekken var det en del mer vann enn da jeg gikk innover, og gutten hadde nok problemer med å holde seg tørr på beina.

Men det kom ingen klager og spesielt ikke etter brus og lapp samt softis på Byrkjedalstunet.

Makarska sommerferie 2012

Dette er en turlogg, og bør ikke ha noe med sommerferie å gjøre, men når det blir en skikkelig tur i ferien, så må den også tas med.

Bestyrerinnen og jeg reiste til syden, nærmere betemt Makarska.  Dette er en plass vi har vært på flere ganger, og det er svært hyggelig å komme ned i kjente omgivelser - i varmen.

Etter en kort flytur og litt kortere busstur, var det klar for bassengkanten rundt 13:00.  15:00 var det tid for en runde i treningsrommet.
Det ble en aktiv ferie, der vi gikk 5 km eller ca 45 minutter før vi la oss ned på stranden. Og tilbake utpå ettermiddagen.

Og dette gjorde vi hver dag hele uka, bortsett fra en morgen, hvor det var litt overskyet. Da ble det en lengre tur til Baska Voda. Turen er antakelig nær en mil, og vi brukte 1 1/2 time bort og nesten det samme tilbake. Men på tilbakeveien stoppet vi på den vanlige plassen for soling og bading.

Det ble en skikkelig fin tur langs sjøkanten. Selv om det var en del folk ute, så var det likevel partier der vi kunne vandre alene.
En stopp for drikke og besøk på det lille kontoret, er også del av programmet. Men det er ikke like lett å få bestilt det jeg ønsker, når de bare snakker serbokroatisk.

Den kvelden gikk vi som vanlig en tur ned mot havna i Makarska. Vi fant en benk å sitte på, og det var behagelig å bare sitte rolig i kveldslyset.



Blåfjellenden Torsdag 21. juni til fredag 22. juni.

Det ville ikke være mulig å ta en tur til Blåfjellenden denne helga om jeg ikke startet på torsdagen. Alternativet var da å gå frem og tilbake på fredagen.
Men en kveld på Blåfjellenden er hyggelig, og ikke minst, det blir en kort arbeidsuke.

Jeg pakket sekken på onsdagskvelden. Fant fram det jeg hadde bruk for av proviant. Syltetøy, egg, ost og smør, samt baconet.
Det er selvsagt obligatorisk med egg og bacon til frokost.

Dette la jeg i en pose og stappet det hele inn i kjøleskapet.
Torsdags morgen grabbet jeg sekken og dro på arbeid, med maten trygt plassert i kjøleskapet hjemme. Brød og middag handlet jeg på KIWI'en på Ålgård, og la ikke merke til at det manglet noe før jeg skulle spise frokost fredagsmorgen.

Nå ja, noe pålegg hadde jeg jo kjøpt, men det ble kun skiver med ost til frokost.


Det var sol og gode forhold innover. Jeg så spor av sauer og folk, og så driften på vei inn mot Blåfjellenden litt oppe i bakken.
Det var en hel gjeng som fulgte sauene innover. Jeg talte 11 stykker, så det var folksomt på stølen den kvelden.

Men på turistforeningshytta ble jeg alene.
Nå er jeg vandt til det, og har ikke problemer med å få kvelden til å gå. Denne gangen ble det rydding og vasking, slik at hytta var klar om morgenen.

Det var ikke samme gode været på fredagen. Det ble regn og vind midt i mot. Det peip og bråket noe voldsomt rundt ørene i vindkastene, og sekken fikk seg en luftetur da jeg tok på jakken nesten øverst i bakken.



Med en tidlig start fra hytta var jeg hjemme rundt 12.