tirsdag 29. mai 2012

Bynuten Mandag 28. mai 2012

2. pinsedag, og fortsatt bra vær, selv om det var betydelig kaldere enn de andre dagene i pinsen. Det var faktisk så kalt hjemme at jeg valgte langbukse. Feil valg, kan man si. I ettertid er det enkelt å se at det fortsatt burde være kortbukse og kortarmet ull...

Med bakgrunn i familiære forhold startet jeg "tidlig" det vil si rundt 10 hjemmefra. Det var noen mørke skyer hjemme, men det ble ikke verre utover dagen og vinden som var lovet, kom først sent på ettermiddagen.

Det var tydelig en turdag. Det var alt 14-15 biler på parkeringsplassen da jeg kom. Og en god del folk på vei oppover.

Etter en stund hadde jeg passert de fleste (ikke så veldig mange), og var alene oppover. Fortsatt tørt og fint, og det var en 13-14grader. Bra forhold, og bedre enn på lenge (med tanke på temperatur.)

Jeg holdt besvist igjen oppover bakkene. Jeg hadde ikke lyst på en gjentakelse av den forrige turen. Den ble tung. Dagens tur gikk bare bedre og bedre.

På toppen var det en familie på sin første tur som jeg snakket med. Ikke lenge etter at jeg hadde kommet opp kom det to stykker opp. De hadde antakelig gått fortere enn meg. Og de tok meg igjen i skaret på vei ned. Jeg slapp de forbi, men ble litt tent av farten, og holdt litt større fart nedover enn vanlig. Det er enkelt så lenge bakken og steinene er tørre.

Men med mange dager i beina, måtte jeg ta det litt forsiktig.
De var nede på parkeringsplassen da jeg var litt oppe i bakken.

Ellers var det mange på vei oppover. Med så mange blir det ikke til at jeg snakker med folk. Jeg hilser og stikker forbi.
Og nå er tursesongen tydeligvis i gang, for nå var det mange familier på vei, og ikke så mange utlendinger som jeg vanligvis treffer tidlig på året.


Høgjæren søndag 27. mai 2012

Det ble som for alle planer i pinsen, endringer.  Det var egentlig meningen at vi skulle på telttur med barnebarn. Det ble det ikke noe av.
Så skulle vi ta en tur med samme barnebarn. Det ble det heller ikke noe av.
Så bestyrerinnen og jeg gikk en tur på stien...

Med tre dager i beina, passet det på mange måter godt med en litt lett tur denne dagen.

På høgjæren i fint vær og nesten vindstille.  Det var ikke så mange biler på Holmavatn som jeg hadde ventet. Men utover mot Steinkjerringå var det mange folk på tur. en hel del unger, som gikk langt før sitt voksne turfølge.

Vi hadde følge med tre gutter en del av turen, og de andre ble bare lenger og lenger bak.

Det er sjelden vi har så flotte forhold på høgjæren, men litt dis gjorde at utsikten ikke ble den store.
Jeg er fortsatt i tvil om vindmøllene er flotte å se på, eller om de er miljø-ødeleggende.


Vi traff en som sprang rundt like under Synesvarden, og vi møttes igjen på parkeringsplassen. Han mente han hadde brukt litt over en time og ti minutter på turen, men da med en svipp ute om Steinkjerringa.
Vi brukte to timer.
Alt i alt en fin tur

mandag 28. mai 2012

Bynuten lørdag 26. mai 2012

Det var egentlig meningen at jeg skulle ha vært  på Blåfjellenden fra fredag til lørdag, men det gikk ikke.


Det ble da et spørsmål om hvor jeg da skulle gå. Og valget falt lett på Bynuten. Min yngste (som etterhvert langtfra kan betegnes som yngre) viste interesse for turen og vi avtalte at vi skulle ta ut i 11- tiden.
Da jeg ringte, var det noen kvalifiserte unnskyldninger, men ikke lenge etter kom kontrabeskjeden.
Og - noe som jeg ikke ville trodd var mulig - vi kom avgårde før 11:00.
Vi prøvde å ta det med ro oppover Lyseveien. Det vil si, min sønn tok det med ro, og jeg halset etter.

I 23-24 grader var det ingen god idé å gå helt opp mot maks  fra start. Det straffet seg skikkelig i bakkene opp mot toppen, Heldigvis var det noen utlendinger som drev å fotograferte, så jeg fikk en liten pause.


Nedover bakkene i solsteika, ble det igjen varmt. Jeg stoppet for å drikke nede ved vannet, og drakk for fort. Det ble noen ubehagelige minutter.  Det var ikke mulig å holde farten oppe. Og det ble heller ikke den sedvanlige lille spurten opp til Lyseveien.

Det var tørt i bakken og det var sol og som nevnt varmt, Selv med kortbukse og lett  sekk så ble det en "tung" tur.

søndag 27. mai 2012

Fidjadalen og Hunnedalen fredag 25. mai 2012

Dette var dagen for å snu. Planen var å gå opp Fidjadalen til Blåfjellenden og ned på lørdag. Jeg pakket en lett sekk, og i kortbukser og sommertøy, mente jeg det ville bli en fin tur oppover dalen. Jeg regnet selvsagt med at det ville bli varmt.

Legg til bildetekst
Jeg tok det med ro om morgenen, og kom ikke avgårde for over 12. På parkeringsplassen ved Eikeskog var det alt en del biler og folk.

Jeg startet forsiktig opp bakken, og det ble snart skikkelig varmt i sola. Det har ikke vært så tørt i bakken på et år, så det gikk også greit over slettene ved Mån. Det var en gjeng forran meg, og da jeg kom til elva, så jeg disse "hang" i veggen. Elva var større enn det jeg har sett på veldig lenge. Jeg gikk rundt, og kom - selvsagt - ned på stien før de andre hadde kommet seg over nede ved elva.

Mån 25. mai 2012
 Innover gikk det greit, men i bakkene opp mot ura ble det igjen varmt.

Jeg gikk til midt i ura. På det vanlige stedet kom elva opp i ura. For å komme videre måtte jeg ha gått rundt.
Det er fullt mulig, men av erfaring vet jeg at når det er så mye vann her nede, då er det også en god del vann ved Grønatjødnå. Og jeg var også litt usikker på om det ville være "forsvarlig" å pssere ved fossen.

I tillegg ble det i hvert fall å vade over litlestølsbekken, Som under slike forhold ikke minner mye om bekk, mer en elv.
Jeg besluttet derfor å gå inn til Blåfjellenden fra Hunnedalen,
Jeg gikk raskt ned, og kjørte til Hunnedalen.



Det var spor innover - og tilbake.

Senorge hadde merket mesteparten av stien som barmark. Det var jeg klar over måtte være tull. Selv om det har smeltet en god meter med snø, så ville det være mye igjen øverst.

Det var fortsatt mye snø i Oleskaret, men det h adde minket bortover mot Fossebekktjørnet.
Dalen ned mot Djupavatn var derimot fortsatt hvit, og med skiføre.
Det var sammenhengende snø mot Fossebekken. Jeg hadde regnet med en del vavnn i Fossebekken, men det var vesentlig mer enn jeg trodde.  Jeg mener jeg ikke har sett bekken så stor noen gang tidligere.
Snøen i fennene vvar mye hardere en forrige uke, så det hadde vært mulig å komme inn til Blåfjellenden, men jeg så mørkt på bekken,  Det måtte i så fall være å vade nede ved vannet,.
Isvann til opp på knærene er ikke det jeg ønsker. Jernskrammelet i venstrefoten setter ikke pris på slike vadinger, og gir "tannverk i foten" utover kvelden om vannet er kaldt nok.

Fossebekken
Jeg snudde igjen.

Det ble en del gjennomtråkk den dagen, og for å komme ut til Fossebekken var det "enklest" å gå på en snøbru.. Den tror jeg ikke holder et døgn til.  Dette var også med på å gjøre beslutningen om å snu.

Snøbru ved Fossebekken 25. mai 2012


mandag 21. mai 2012

Blåfjellenden lørdag 19. og søndag 20. mai 2012.

Ukens tur gikk til Blåfjellenden.  Helt som vanlig de siste årene, men dette året var det svært mye mer snø enn tidligere – og mye mer enn forventet.
I følge snøkartet burde det være mindre snø i år enn i fjor. Det stemte ikke.

Nedover mot Blåfjellenden
Jeg startet nede i  Hunnedalen, og det var noen biler på parkeringsplassen. Normalt er jeg alene på hytta på denne tiden av året, men denne gangen var det flere spor innover.  Heldigvis…
Bare rett oppe i Oleskaret var det nok snø til å gå på ski, og det hadde ikke vært problem å gå omtrent inn til Blåfjellenden ute å ta av skia. Helt nede på sletta var det riktignok ikke snø, men det er nede på 600moh og bare to tre hundre meter fra hytta..

Jeg hadde tenkt å ta med trugene. De glemte jeg. Men til gjengjeld bestemte jeg meg i siste øyeblikk for å ta med de høye Gore-Tex støvlene.  Det viste seg å være et riktig valg. Det var dyp snø innover, og det ble tungt å gå.
 Jeg burde ha tenkt litt på vekt da jeg pakket sekken. Den ble uvanlig tung etter hvert.
Jeg så et par lenger opp i stien, og kunne gå i sporene. Det gjør det hele noe enklere.
Det viste seg at det også var to tyskere som hadde gått innover. De satt på hytta da jeg kom inn, og hadde tenkt seg til Langavatn.  Jeg mente det ville bare bli enda mer snø oppover. De bestemte seg derfor å gå tilbake. Det var litt imponerende, da de hadde brøytet seg gjennom løssnøen hele turen inn.
At de hadde mistet stien, og gått litt rundt var en annen historie. De hadde kart, og mente de hadde kontrollen.

Fidjadalen fra Hytta 20. mai 2012
Det kom også opp en franskmann opp dalen litt ute på ettermiddagen.  Han hadde startet rundt 11. Og med en sekk (Norrøna Recon pack) på oppmot 25 kilo hadde han gjennomført turen på en mer enn grei tid.
Kvelden gikk fort. Alle var trøtte, og det var ro i hytta rett over 10. Jeg sto forholdsvis tidlig opp, for å eventuelt nytte skaren oppover bakken. Det var ikke mye skare nei.

Jeg kom av gårde rett over 9, etter den vanlige runden med kost og klut og bøtte.
Søndag var det sol, og nedover mot Hunnedalen, ble det skikkelig varmt.  Men det gikk ikke fort. Jeg brukte kortere tid tilbake enn inn, men uansett lenger enn ”normalt”.

torsdag 17. mai 2012

Prekestolen 17. mai 2012

Stavanger Turistforening inveterte folk til prekestolen på 17. mai. Det ble diskutert i heimen på onsdagskveld om vi skulle ta en tur.

Selv om været så ut til å bli dårlig, ville bestyrerinnen være med.
Vi startet hjemme forholdsvis tidlig, men alt for sent til å bli med i NRK's sending fra Prekestolen. Det var ikke mange biler på ferja, og heller ikke mange biler på parkeringsplassen ved Prekestolhytta.

Det var regn, men heldigvis ikke mye vind. Det var en del som startet sammen med oss, men det tok ikke lang tid før vi var alene. Vi møtte folk i mot i Neverdalsskaret. Vedkommende fortalte at det hadde vært adskillig dårligere forhold tidligerer. Da var det snø og tildels is i stien.

Vi hadde litt snø i alt regnet, men stien var bar. Tåka hang lavt, og det var tidvis dårlig sikt.
Enkelte plasser måtte vi vente på folk på grunn av at stien er smal. Denne dagen vare det antakelig ikke mer en under 100 personer utover mot Prekestolen. Jeg kan tenke meg hvordan det vil være en sommerdag med fullt av folk - trangt og mye venting.

Ute på selve Prekestolen var det en del folk som sto sammen med folkene fra STF. Men jeg tror nok at STF hadde håpet på bedre vær/bedre oppmøte.

Det ble kalt i motvinden på tilbaketuren, men heldigvis er det ikke lange strekk som virkelig er eksponert mot vinden.

Det var egentlig ikke opphold hele turen, og jeg var våt da vi kom ned til bilen.

mandag 14. mai 2012

Bynuten lørdag 12. og søndag 13 mai 2012

Det ble nok to turer til Bynuten denne helga.   Det burde jo snart være mulig å komme seg opp i heia.  De siste årene har dette vært mulig fra midten av mai, men det har tidligere også vært vanskelig før i begynnelsen av juni.

Ut fra snøkartet virker det som om det er mindre snø i år enn i fjor.  Nå blir det nok varmere utover uka, og ikke frost om nettene. Det burde hjelpe på snøsmeltingen.

Natt til lørdag blåste det "stikker og strå" hjemme. Det blåste fortsatt friskt lørdag morgen, og det var en kald vind på parkeringsplassen. Det var et par biler alt, og jeg gikk forbi et par helt nede i starten av bakken.

Det var spor oppover, men da jeg kom ut i myra så viste det seg at de nok var fra fredag.  Det var litt sol, men også noen svarte skyer. Jeg trodde de ville komme regn et par ganger, men det forble tørt. Stien var derfor forholdsvis god å gå. Det var tungt å starte på bakken, men ble bedre etterhvert. Ved fossen blåste det godt, og jeg fikk en kalddusj. De siste bakkene oppover gikk jeg i bra tempo uten å komme helt opp. Det var egentlig en litt ny opplevelse.
Øverst blåste det faktisk mindre enn nede.
Det var nysnø på Vådlandsnutene og innover heia, men ikke særlig mye.

Paret jeg gikk forbi nede, traff jeg igjen nede ved vannet ved fossen. De gikk på "feil" side, og brukte mye lengre tid enn meg. Jeg måtte vente ved fossen for å unngå å bli gjennomvåt.

Ellers traff jeg ikke en kjeft før ved porten, og det var ikke mer enn 5 biler nede.


Søndag kom broderen og hentet meg litt før 10:20. Det blåste fortsatt, og det var meldt om nedbør senere på dagen.
Fra morgenen av var det noenlunde bra vær og opp mot 10 grader.  Det var en hel del biler på parkeringsplassen, men ikke mange på vei opp over. Vi gikk bak en fyr opp bakken, og tok igjen noen ut over Trodlabærtjønnet, men etter dette var vi først i køen.

Det var bra forhold og nesten tørt. Det var til og med litt sol enkelte ganger. Men det blåste. Et par plasser oppover skarene måtte jeg ta meg for med hendene for ikke å gå over ende. Det ble ikke lange stoppen på toppen. Jeg satt sekken i fra meg for å finne fram drikken. Da for sekken.

Nede i Svartedalen møte vi (hva jeg går ut fra var) Turgjengen. De var en hel gjeng og må ha startet rett etter oss.  Det satt også en del folk  og noen ungdommer rett under fossen. Vi snakket litt med de. Og det kom en del folk i mot oss på vei  nedover bakken. Vi gikk i et rolig tempo nedover. Det var så pass tørt at det var mulig å gå på steinene uten i være redd for å skli, så det gikk greit i ura.

Men bare rett etter en liten jogg opp til Lyseveien så kom regnet. Vi tok på jakken, og det ble litt surt nedover bakken. Hadde vi startet 10 minutter før, så hadde vi unngått regnet..

Regnet fortsatte utover dagen, og det ble skikkelig haustalig med lavere temperatur og vind/regn.

mandag 7. mai 2012

Bynuten søndag 6. mai 2012


"Kom mai du skjønne milde", var ikke direkte det jeg tenkte et stykke oppe i bakken på søndag. Det var haggel og litt vind og det kan ikke ha vært mange gradene over null. Det var meldt nedbør, og den kom som haggel og snø. Heldigvis kom det bakfra, slik at det egentlig ikke gjorde særlig mye.

Siden jeg også hadde tatt turen til Bynuten på lørdag, så burde jeg muligens ha prøvd en annen tur, men Bynuten gir god trening.

Det var en hel del biler på parkeringsplassen. Jeg gikk forbi tre jenter i bakken. De traff jeg igjen i skaret i starten av Svartedalen.
Jeg kjente det i beina oppover bakken, og prøvde å ta det med ro, men da jeg tok innpå jentene og gikk forbi, ble det litt for fort, selv om jeg forsøkte å holde tempoet nede.  (Det er ikke lett med "tilskuere") Jeg fikk igjen for at jeg hadde tatt i, lenger inne.  Det ble tungt opp noen av bakkene.



Samme plass opp og ned

Men denne turen var været spesielt. Med haggel og snø som dekket bakken oppover, ble det en vinter tur.  Nedover hadde nesten alt det hite forsvunnet, og det ble en vårtur i solskinnet.



Det var en del folk på tur denne søndagen. Jeg så først ikke spor etter folk i haggelet, men da jeg begynte på bakken opp mot fossen, kom det fram noen spor. Mer enn 2. Litt oppe i bakken fikk jeg øye på folk rett over fossen, og selv om jeg kikket flere ganger så jeg tre personer. (Jeg gikk å innbilte meg at det var tre spor oppover.) Det viste seg at det bare var to personer jeg burde ha sett, og at det var flere på vei oppover.



søndag 6. mai 2012

Bynuten lørdag 5. mai 2012

Noen burde ta et ansvar. Værmeldingen stemmer ikke altid helt. Lørdag ble det meldt om nedbør og sol, og det stemte, men det ble mer vind og kaldere enn hva jeg skulle ønske...

Jeg hadde regn på ruta innover mot Høleheia. På parkeringsplassen var det en del folk fra Norsk Folkehjelp. De skulle ha en øvelse.


Jeg ble litt skeptisk da det lå litt nysnø alt ved leet i bakken. Det var en del folk på vei oppover, og jeg gikk forbi to voksne og to jenter ved fossen. De vvar på vei nedover. Øverst det stien tar ut mot varden, gikk jeg på en gjeng med en hund, og det satt to damer ved varden. Damene skulle ned den andre veien.

Det var egentlig bra forhold oppover omtrent til fossen. Det var tørt og greit å gå. Over fossen var det vinter med snø og haggel.

Utover mot toppen, i motevind, var det kaldt.

Det var ikke helt den store utsikten, men litt spesielt i det skyene løste seg opp nedenfor toppen.


Jeg tok bare en kort stopp, og gikk så nedover. Jeg så gjengen fra skaret i det de tok over fossen. Jeg regnet med åta de igjen, men det gjorde jeg ikke før helt nede ved Trodlabærtjørn.


Jeg hadde forsøkt å holde et jevnt tempo, og det fikk jeg igjen for opp den siste bakken, som gikk skikkelig bra.  Tillogmed sprinten opp til veien fikk ikke hjertetrytmen helt til topps.

En bra tur ned mot bilen, og jeg var langt fra "kjørt".

tirsdag 1. mai 2012

Fidjadalen - Huldrehaugane mandag 30, april - 1. mai

Mån
Det tok litt tid før værmeldingen bestemte seg for når det ville bli fint vær.
Jeg planla den årlige turen inn til Huldrehaugane denne helga, men jeg ville vente med å bestemme tidspunktet til værmeldingen hadde bestgemt seg.

De lovet regn på søndagskveld - natt til mandag. Jeg hadde mulighet til å ta mandagen fri, og slik ble det. 

Det var overskyet hele dagen og den solen som ble meldt, holdt seg bak skyene. Jeg hadde ikke hastverk med å komme avgårde. Startet jeg
tidlig, så ble det bare flere timer ved telte, og ikke så mye å gjøre- Litt kjedelig....

Denne gang tok jeg med radio, og selv om den ikke fungerte særlig bra, så ble det til at den sto på.

Det var ikke mange biler på parkeringsplassen  da jeg startet, og over fossen var det ikke en kjeft - ikke så underlig på en vanlig arbeidsdag.
Det var spor fra helgen innover, og de fortsatte forbi Huldrehaugane og videre innover mot Grønatjønnet.


Det  var ikke snøflekken i år, men bjørka var ikke sprunget ut, selv om de fleste trærene hadde fått "museører". Det var fortsatt fuktig i marka. Jeg la teltet oppe på en liten forhøyning. Som vanlig må jeg flytte litt på liggeunderlaget for å finne en god plass.
Nedover ånå rett under Månastødelen

Etter middagen ble det sudoku, som jeg ikke fikk til, Pepsi Max og tørket frukt til kvelds.

Jeg var på tur både lørdag og søndag, og med mandagens tur i beina, ble det en natt med såkaldt "restless legs". Noen timer søvn blir det uansett.
 Jeg var ute en tur i 7 tiden, men la meg nedpå og sovnet til 8.

Det er en egen stemning på soloturer. Selv om det kan bli "rolig", så blir det tid til virkelig å bli kjent med naturen.

Mot Mån

Og naturen i Fidjadalen er imponerende, vel egnet til soloturer.

Sol og bra temperatur fra morgenen av. Jeg laget frokost - speilegg og brø, og tok det med ro.  Men det går enklere å pakke med øvelse. 

Jeg var på vei tilbake i 10 tiden. Møtte selvsagt ingen så tidlig. Først helt nede ved sletta på Mån traff jeg folk.

Leirplassen ved Huldrehaugane