mandag 18. september 2017

Høst og fjelltur hører sammen.

Fint vær og fin tur.

Det blir omtrent en tur til Blåfjellenden i uka i sesongen. Det hender "ferie" kommer inn og forstyrrer den ukentlige turen, men utenom det, en tur i uka til hytta. De siste årene oftest inn på fredagen med retur på lørdagen. To korte dager, og så en lang søndagstur.

Å gå lange turer tre dager på rad, tror jeg ville bli for mye, om det ble gjennomført hver uke. I tillegg er det jo ting som bestyrerinnen helst seg jeg gjør hjemme...
Det har ikke blitt noen vanlig tur de siste ukene. Først var det ferie, så har det  blitt noen dagsturer frem og tilbake (som er en "lang" tur.) Denne uka lå alt til rette for en helt vanlig tur til Blåfjellenden fra fredag til lørdag.

Forberedelsen hjemme innebærer et par timer med kost og støvsuger. Av en eller annen merkelig grunn påvirker dette turen inn i heia noen timer senere. Fredagsturen blir ofte vesentlig tyngre enn returen på lørdagen. Nå er sekken et par kilo lettere dagen etter, men det kan ikke gjøre hele forskjellen.

Hva med været? Dette året har det vært mye snakk om været. Det har regnet omtrent hver dag. I forkant av helga var værmelderene enige om at denne helgen ville bli knallbra.
Sol og lite vind og bra temperatur for årstiden.

De fikk rett nesten hele tiden....

Veien gjennom Dirdal var åpnet. Det betyr bare en times kjøring. Omkjøringen har gjort at det er blitt færre turer opp til Hunnedalen, men heldigvis er veien nå åpnet. På parkeringsplassen var det få biler utenom min. Det kunne tyde på få folk innover.

Nå kommer det ofte folk innover i mørket, spesielt på fredagen, så jeg reknet ikke med å bli alene.
Selv om det hadde vært lite nedbør de siste dagene, var det fuktig. Myrer og alle sorpehull var fortsatt våte - og dype... Som vanlig ble jeg skitten til langt op mot lårene.
Selv om det gikk tungt opp bakkene, var et kjekt å være på tur. Det hang noen hvite dotter på himmelen, men det var stor sett sol hele turen inn. Sola varmet og det var bare en liten trekk som så vidt laget krusinger på vannene.

En skikkelig fin høstdag. Det er slike dager som gjør opp for alle turene i regn.
Fargene er mørke og det er brunt som dominerer. Det er fortsatt blader på bjørke, men ikke skikkelige farger på bladene. For å få fram høstfargene trengs det en frostnatt. Med blå himmel og lite vind, trodde jeg at det ville bli frost til natta, men temperaturen holdt seg godt over frysepunktet.

Det ble litt jobbing på hytta, og jeg måtte selvsagt også ta i et tak med kost og fille. Ellers ble kveld og morgen omtrent som alltid. Veldig kjekt.
Det regnet på morgenen. Ingen dag denne sommeren uten en regnbyge eller to. Men det klaret fort opp og ble etter hvert nydelig vær.

Jeg hadde det ikke travelt. Likevel var jeg klar til å ta ut i ellevetiden. Bakken opp fra Blåfjellenden er lang, bratt enkelte steder, og tung. Med litt rolig gåing, kommer jeg normalt opp i god form til å fortsette i bra tempo.

Dette ble ikke den dagen der jeg kom fort frem. Alt i bakken traff jeg folk, og jeg veksler normalt noen ord med de jeg treffer som skal til hytta. For å spørre hvor de har tenkt seg dagen etter eller liknende.
Og det kom en god del folk i mot. Flere bare på dagstur. Og i det  fine været var det helt greit å gå tur. Andre kom i mot, for å gå inn til hytta på lørdagen med retur på søndagen. Høsten er jo den tiden det er mest folk på hyttene i Frafjordheiene.
Med mange små stopp, ble det en mer enn grei tur tilbake. Jeg gikk i bare en tynn ullbluse. noen mente det var for lite, og det var kaldt en liten stund øverst. Nedover mot Hunnedalen var det helt greit, helst med en smak av sommer.

En fin tur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar