mandag 11. desember 2017

Grønn vinter og hvit høst.

Rundt Li med vekslende vær.

Desember er en vanskelig måned for turfolket. Været gir utfordringer. Det er grønt og fint den ene dagen, - fredag - og hvitt og fint neste dag - lørdag.

Værmeldingen er heller ikke enkel å forholde seg til. De har nok rett i det store og hele, men detaljer kan avvike - en del. Temperatur spesielt.
Jeg gikk på fredagen og så fram til en tradisjonell tur rundt Lifjell på lørdag. Nå var værmeldingen ikke helt bra. Det ble meldt om noe regn ut over dagen.

Da jeg våknet på lørdagen var det hvitt i hagen. Regn i fast form....  Jeg  foretrekker snø ferdig måkt.
Hva var lørdagens alternativer. En tur langs strandenfra Hå til Varhaug, eller i sorpehaugen på høgjæren? Det var ikke lett å se for seg en tur i det hele tatt.  På tur skulle jeg uansett.
Jeg fikk følge planen så langt det gikk. Til Dale for å se på forholdene. Eventuelt en tur opp og ned bakken til Dalevann i det minste, og muligens i tillegg en tur utover langs fjorden?

På vei mot Sandnes var det vinterlig. Snødekke på veiene og brøytekanter. Bilene - og jeg, kjørte forsiktig, selv om jeg hadde helt nye vinterdekk.

Innover mot Sandnes ble det mer og mer bart, og på vei utover mot Dale, ble det igjen grønt. Jeg var litt overrasket.
Temperaturen var imidlertid ikke stort over null, og ute i vest - over Stavanger og ute i havet, lå det mørke skyer. Værmeldingen ville nok få rett når de nevnte noe nedbør, og mer ut på ettermiddagen.
Det  var likevel helt greit å ta fatt på stien utover langs fjorden. Inne i skogen var det kaldt, men ikke kuldegrader. Gjennom skogen kunne jeg se litt hagel i søkkene.

Det var fredelig og ikke mye som forstyrret inne i skogen - til en stor ugle fløy ut av en busk rett på siden av meg. En ugle. Det er ikke ofte jeg ser så store fugler - og denne var stor - på så kloss hold. Det holdt på å skremme livet av meg....

På svabergene utover langs sjøen, ble det klart at det ville komme nedbør, og ikke lenge etter smalt det i hetta - så det sang. Hagel i mengder, og store som erter.
Det sto ikke på så lenge. Ved Einerneset va det helt greit å gå. Ikke frost og bare litt ny hagel. I bunn av bakken tok jeg av jakken og gikk i skjortearmene på til snaufjellet.

Som vanlig fikk jeg det værste været på toppen. Og det ble skikkelig dårlig, med både vind og sludd som gikk over i snø. Verden ble hvit.

Det var bare å snøre igjen, ta på et ekstra par tørre vanter og komme seg nedover mot sivilisasjonen. Det går senere når stien er dekket av snø. Likevel var det ikke noe egentlig problem å ta seg fram. Det var ikke is under snøen, så skoene hang, stort sett. Sorpa var glatt.....  Nå ja, jeg må jo tørke av buksebaken uansett.
Jeg hadde ikke sett en kjeft på hele turen. Det var et par biler uten om min, på parkeringsplassen. Det var spor i snøen på toppen og nedover mot Dale, så det hadde vært andre på tur denne dagen. For egen del hadde jeg følt meg ensom i snøkavet øverst...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar