28 februar 2018

To gamle karer i vinden.

Til Blåfjellenden for å jobbe.

Dette er egentlig en tur-rapport uten en skikkelig tur. Det skal svettes på tur. Denne turen var uten svette men med både fingrer og tær uten følelse. Om det var hvite flekker i ansiktet er jeg litt usikker på.

Turen gikk på snøscooter.

De fysiske anstrengelsene ved å ta av 40 sengesett og pakke disse ned var også uten svette. Det var to kuldegrader inne mens jeg holdt på. Det betyr lite svette...
Det er to ting som gjør at jeg likevel velger å skrive en rapport.

1. Hvor forskjellig forholdene kan være nede i lavlandet og oppe i heia.
2 Hva må til for en behagelig scootertur i stiv kuling og 14-15 kuldegrader.

Turen var avtalt på søndag. Da viste værmeldingen sol, lite vind, men kaldt. Tirsdags morgen hadde værmeldingen fått et annet innhold. Mer vind og kaldere. Mye mer vind.

Likevel var det ganske greie forhold hjemme. Et par kuldegrader, så pass med vind at flaggene beveget seg, men helt greit.
Oppe i heia var det adskillig kaldere, minus 10-12 grader, og vinden hadde tatt seg opp til en liten kuling.  Jeg hadde ikke tatt ut i et slik vær, men Inge Marthon var ikke i tvil om at dette var helt greit.
Inge Marthon har lang erfaring...

Scooterturen innover var egentlig grei, men kald. Jeg fikk hvite fingertupper og det tok en stund etter turen før følelsen i tærene kom tilbake.

På tilbaketuren hadde jeg på ekstra med klær. Dobbelt under og flere lag med vanter under de vindtette.

Det  holdt, selv om det blåste sterkere og var kaldere.
Egil savnet noe foran ansiktet på turen inn, på vei tilbake fant han et tørkehåndkle og brukte det. Det tok vekk den verste kulden fra ansiktet.

Vi tok inn på annekset på Blåfjellenden. Der er det en liten vedovn. Den fikk raskt opp temperaturen i stua. Langt under 20 grader, men "levelig". Vi gikk inne med noe på hodet, og egentlig i yttertøy hele dagen.

Det tar vesentlig lengre tid å få varmen i hovedhytta. Men når det første er varmt inne, så klarer den større ovnen å holde på varmen. selv i sterk vind.
Egil fikk orden på lys og brannalarm på hunde-rommet, så nå er Blåfjellenden klar til å ta i mot gjester med hund.

Det vil bli mulig å bestille rommet, og jeg tror det er en god ide å bestille på forhånd.
Og det er fine forhold for skitur - når bare vinden løyer. Det er nok snø, selv om det nede ved hytta ikke var stort mer en vanlig.

Det er  kvistet inn til hytta, og på vei tilbake var været så dårlig at vi et par plasse ikke kunne se neste kvist. Nå var det ikke akkuratt et problem, det var bare å fortsette rett fram.  Inge Marthon skal ta en runde med nye kvister.

På vei innover fikk vi se en flokk ryper, og i bakkene nedover mot Blåfjellenden var det revespor i fleng. Antakelig var det også en del hundespor nær løypa, men ute i terrenget så det ut som rev.
På vei tilbake tirsdagskvelden, var det vesentlig kaldere og mye hardere vind. Likevel ble det ikke så "kaldt" som på turen inn. Jeg  hadde på meg tre lag både på beina og på hendene.

En fin tur selv om det ble med snøscooter.  Vi hadde aldri tatt ut på ski, med den værmeldingen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar