Tovdal, Steinkjerringå og retur.

Tur med broderen.

Søndagstur? Det var et meget godt spørsmål – på søndagsmorgen. Planen var å ta med Thor på tur. Thor er minste barnebarn, og 7 år. Begge barnebarna var på overnatting hos bestyrerinnen, med litt assistanse av meg...

Jeg skulle altså ta med minstemann på en tur, og hadde tenkt at Dalsnuten måtte være et godt valg. Thor var ikke lysten på en tur.

Hva skulle jeg da finne på? Broderen ringte og spurte om det ville bli søndagstur. Bestyrerinnen mente at jeg godt kunne ta en kjapp tur. Det ville antakelig være bedre enn å sitte hjemme – mørk i hu og med en sur mine.

Det ble tur.

Etter uker med dårlig vær var det helt greit vær på søndagsmorgen. Til og med værmeldingen var så pass god at det kunne passe med en tur. Værmeldingen lød på overskyet, lite vind, og ikke nedbør.

Egentlig perfekt gå-vær.

Broderen mente at det fikk holde med en litt lengre tur enn den vi vanligvis tar på Høgjæren. Onsdagsturen går normalt fra Holmavatn mot Steinkjerringa og videre til Synesvarden og tilbake. På gode dager, en tur på en time og et kvarter. Det var farten for lenge siden – noen år...

I dag er vi glade om turen går unna på under halv annen time.

Som sagt, var planen å ta en litt lengre tur denne dagen. Fra parkeringsplassen på Toppdal opp til Synesvarden og så ned til Steinkjerringå og samme vei tilbake. Broderen lunne tenke seg å gå i terreng, mer enn å gå på god sti. Han savner litt det å gå utenom god sti. Ankler og bein burde ha godt av litt trening i nettopp det.

De siste gangene har vi vært omtrent alene på Høgæren. Været har holdt folk hjemme. Denne søndagen var det flere enn oss som ville på tur. Det kom en bil samtidig med oss på parkeringsplassen. Det var folk på Synesvarden da vi kom til toppen, og vi kunne se folk både ned mot Holmavatn og mot Steinkjerringå.

Ikke så mye folk av det ble folksomt. Langt fra noe 17. mai tog, men mer enn det vi har truffet på en stund. Nede ved Steinkjerringå satt det en hel familie, og en jentunge satt – ikke med familien, men på fanget til Steinkjerringå.

For vår del ble det et kort opphold ved statuen. Vi tok tilbake samme vei som vi hadde kommet.

Hjemme hadde det regnet om natten. På høgjæren så det ikke ut som om det hadde kommet sørlig mye nedbør. Det var helst tørt i stien. Selv myrene var greie å komme over.

Selv om det heter Høgjæren, så er det ikke så mange meter over havflaten. Bare så vidt over 350. Her går sauene ute nesten hele året – om vinteren er mild. I heia er sauene tatt ned. På Høgjæren lyder det fortsatt sauebjeller. Det gir en liten smak av sommer.

Turen ble tilsammen omtrent 9 kilometer. Vi brukte nok så nøyaktig to timer. Til sammen var det også 350 høydemeter. Alt i alt en søndagstur som fortjener å bli tatt med i loggen.