Søndagstur på Høgjæren

Det fine vårværet fortsetter.

Det er søndag og fortsatt flott turvær. Bestyrerinnen følger selvsagt opp sin tradisjon med å komme seg på tur og ville også denne søndagen på tur. Broderen var innom på lørdag, og da avtalte vi å ta ut på vanlig tid – rundt 11. Antakelig ville det bli på Høgjæren, men hvor var usikkert.

Det var en stund siden jeg hadde tråkket der opp. Egentlig ikke mange dager, men jeg bruker turområdet på Høgjæren ganske ofte på vår og høst.

Det er jo flott å kunne gå på god sti, med utsikt i alle retninger og med himmelen høyt og fritt over. Turen der opp får meg ofte i godt humør.

Med alt det gode været vi har hatt den siste tiden er det også tørt og fint i stien. Nesten null sorpe, og det er mulig å komme over myrsøkkene i småsko. Jeg ar gått over til lave sko i det siste. Gore-tex, men lave. De er mye lettere enn Walk king, og gjør antakelig at akillesen ikke blir dårligere.

Vi ble fire denne søndagen. Broderen og Bjørg, sammen med Bestyrerinnen og meg. Den vanlige gjengen. I det fine været ville også andre på tur, og turen fra Holmavatn til Steinkjerringå og Synesvarden videre ned tilbake til Holmavaten er også den vanlige turen vi går.

På vei mot parkeringsplassen ved Holmavatn, snakket vi om hvor mange biler det ville være. Nå er parkeringsplassen utvidet og det er plass til en god del, men på fine dager har det tidligere vært fullt.

Denne dagen var det ikke fullt selv om det var en god del biler. Det var andre som startet opp samtidig med oss. Noen tok mot Synesvarden, og noen mot Steinkjerringå. Det virker som om de fleste går til det første målet og snur. Det er ikke så veldig mange som går runden.

«Runden» er ikke mer enn 8 kilometer og tar i underkant av to timer med vanlig fart. Det er ingen tung tur, og det burde så avgjort være mulig for de fleste.

Det ser rimelig flatt ut på Høgjæren, men det er noen dryge bakker gjemt i terrenget. På vei mot Steinkjerringå er det faktisk en drøy bakke, og til toppen av Synesvarden er stigningen til å bli svett av.

Det ser ikke slik ut, men tilsammen blir det opp mot 400 høydemeter på turen, men ingen av bakkene er bratte.

Denne søndagen vår det folk, over alt og hele tiden. Det gikk ikke lang tid mellom hver gang vi traff folk i mot eller vi tok igjen noen. (eller noen tok igjen oss...).

Det er ikke ofte jeg har opplevd så mange turfolk på Høgjæren.

Det flotte været får ta «skylda», og det skulle bare mangle at ikke folk tok seg ut på en så fin dag.

For vår del hadde turen vært en grei og flott søndagstur. Den er nok ikke en stor utfordring for mange, men for de av oss som sliter med gamle skader, var turen akkurat passe.