Tradisjonell fredagstur.

Blåfjellenden i mai.

Det har alt blitt en del turer i heia denne sesongen. For første gang skulle jeg ta ut en fredag. Det har blitt lørdag-søndagstur de siste ukene. Denne uka var det tilbake til den tradisjonelle fredagsturen til Blåfjellenden. Med retur på lørdag.

Til nå har værgudene oppført seg eksemplarisk. Lite nedbør, mye sol, noe vind, selv om det har blitt kaldere etterhvert. Flott turvær uansett. Det har vært en vår som bør huskes. Tidlig start og flott vær, er ikke noe jeg har opplevd så veldig mange år – om noen, uten om dette, i det hele tatt.

Denne fredagen var værgudene utsolgt for finvær, og sendte skyer og litt vind som erstatning. Det hadde regnet skikkelig tidligere i uka, så bekkene gikk ganske strie. Likevel var det fortsatt helst «tørt».

Egentlig gode forhold, men med vinden rett i fleisen, ble det kaldt innover heia. Jeg fikk på tynne votter, og beholdt disse på hendene til jeg kom ned i dalen ved Blåfjellenden.

Det er alltid snakk om snø i mai. Hvor mye er det igjen og når vil det være mulig å komme på tur. For bøndene som gjerne vil ha sauer til heis, er det også et spørsmål når det blir grønt på marka.

Dette året er omtrent tingen snudd på hodet. Det var lite snø i vinter og mye forsvant raskt. Det kom varme tidlig, selv om det utover i mai ble betydelig kaldere – mer som normalt.

På ukas tur innover heia var snøen knapt et problem. Fenne var faste og helt greie å gå over. Det var bare et par plasser der snøen gjorde det «vanskeligere» enn vanlig, og det betød å gå gå rundt. Utenom stien. Det tar bare litt lengre tid.

Det går likevel senere enn tidligere. Nå er ikke det noen sensasjon at det går senere for folk over 70, men en ødelagt ankel og problemer med achillesen har også gjort at jeg har mistet mye av «futten». Det går senere....

Det kan jo fortsatt være at det er mulig å komme tilbake i god gammel form - «gammel» er ordet...

Med kald vind i mot og overskyet, kunne det blitt en litt «trist» tur over heia. Det ble ikke helt slik. Så tidlig i sesongen er det fortsatt kjekt å komme på tur. Det er virkelig en opplevelse å se naturen forberede seg på en ny sommer.

Rypene farer rundt, sannsynligvis med reir i nærheten av stien. Grepplyngen blomstrer selv om selve blomsten er «likket» i overskyet vær. Det renner og surkler fra alle snøfennene, og bakken begynner å bli grønn selv høyt i heia.

Bjørkene – og rognbærtreet utenfor hytta, står grønne. Gjøk og linerle er på plass. Det er egentlig sommer – i mai.

Også denne gangen ble det merkbart varmere nede i dalen ved Blåfjellenden. Inne på hytta var det 10 grader, og det tok tid å få opp varmen. Det gikk med noe ved.

Jeg ble ikke alene på hytta. Det kom andre etterhvert – de fleste kom omtrent klokka 11 på kvelden. Rett før det ble mørkt...

Lørdagsmorgen ble ikke som de siste morgenene. Det var overskyet og litt kald vind. Det ble frokost ved det runde bordet, med utsikt nedover Fidjadalen. Vel verdt å ta med seg.

Jeg kom ikke avgårde før rundt tolv. Jakken var på de første metrene oppover bakken, men kom av og det ble en tur over heia i bare blusen. Det var egentlig ikke forhold for dette, men med vinden i ryggen og sekk på, så ble det bare kaldt over kantene der vinden fikk tak.

Det var folk på vei innover heia. Familier med små unger og «gutta på tur». Sesongen er i gang.