Sele til Hellestø og tilbake
Turen fra Sele til Hellestø og tilbake er normalt ikke en tur jeg velger å skrive om. Denne gangen gjør jeg et unntak. Det er jo ikke alltid lengden som avgjør om turen bør være med i de loggførte turene.
Denne gangen var det turfølget som avgjorde. Nå ville bestyrerinnen være med på søndagsturen. Om det ikke ble for langt. Hunn hadde også andre planer for dagen. Det burde selvsagt ikke være en unnskyldning....
 |
Så ville broderen på tur, men... Han sliter fortsatt med foten, og var hos fysioterapeut og fikk beskjed om å gå mange men korte turer. Han kunne tenke seg å bli med nede på stranden. Sand var godt underlag mente mannen i hvit frakk.
Broderen var innstilt på bare en halvtimes tur. Det blir omtrent bare halvveis bortover mot Hellestø. Med egen bil var det ingen ting i veien for å snu når han ville. For vår del var det greit – selvsagt.
Bestyrerinnen fikk telefon fra sin bror, som spurte hvor vi hadde tenkt å gå søndagstur. Han så nok for seg en litt lengre, og muligens litt tøffere tur. Likevel ble han med på den korte og enkle turen langs stranden fra Sele havn til Hellestø og tilbake.
Det er ikke vanskelig å finne Sele havn. Avkjørselen fra riksveien 510 (antakelig fylkesvei i dag), er godt merket, og parkeringsplassen nede ved havna er stor nok til ganske mange biler.
Det er mulig å gå både sør og nordover fra havna. Sørover går det sti til Figgen og brua over. Derfra er det mulig å gå – til Egersund om ønskelig...
Nordover er det vei et stykke til Hellestøsanden og så er det mulig å gå både på stranden og inne i landet. En kort tur betyr at vi snur ved Hellestø, men det går (delvis) merket sti til Tungenes.
Til Hellestø er det 3-4 kilometer. Flatt som en fjøl. Sandstranden ved Hellestø er som oftest hard og fin å gå på. Det er noen «bekker» som kan være en hindring om turen går med lave sko.
For vår del var det et fint følge som startet fra Sele. Fire stykker, og i god fart mot Hellestø. Vi var så vist ikke alene. Dett er en tur mange velger å gå. Som oftest fra parkeringsplassen ved Hellestø, og langt fra alle går helt til Sele. Noen går selvsagt lengre, men det er relativt få.
Med mange på tur, valgte vi å holde oss til de mindre brukte stiene som går parallelt med «hoved»stien. Det var ikke vanskelig å holde avstand fra folk der vi gikk – heldigvis.
Broderen snudde etter en stund og det ble bare Sigbjørn, Bestyrerinnen og meg som gikk til endes ved Hellestø.
Været hadde oppført seg bra på vei nordover. Det var likevel mange truende mørke skyer. På vei tilbake fikk vi både sol og regn – på en gang. Det var heldigvis ikke så pass med regn at vi ble gjennomvåte.
En litt kort søndagstur, men i godt selskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar