Fra Orre til Reve.

Onsdag 27. januar 2021.

Flotte vinterdager står i kø. Det er virkelig vanskelig å la være å ta ut på tur slike flotte dager For oss i pensjonistalderen, og med skrekk for glatt føre og lårbeinsbrudd, betyr is og kulde helst et begrenset utvalg av turmuligheter. Vi tar nå på tur likevel.

Sand og strand er bra. Det vil sjeldent bli glatt på en sandstrand, og om naturen samarbeider, så vil sanden også være steinhard. Omtrent som asfalt, og like god å gå på. Jærstrendene trekker mange folk disse dager. Vi, det vil si, broderen og meg er blant de som bruker strendene flittigst.

Nå kan likevel ikke naturopplevelsen av å gå tur langs nordsjøen helt sammenliknes med en tur i fjellet, men er en god erstatning når forholdene ikke tillater fjellturer.

Sand og strand byr på en høy himmel og vidt utsyn – over bølger og sjø. Landskapet innenfor selve stranden gir også fine opplevelser. Fra toppen av sanddynene er det mulig å se langt til havs og inn til fjellene i horisonten mot øst og nord.

Strendene langs jærkysten er også et yndet sted for overvintrende fugler. Svanene som holder til i området er på «sommeropphold» fra Sibir, blir jeg fortalt. Gjessene kommer vel også nord fra.

Broderen og jeg forsøker å få et par turer i uka sammen. Det er ikke alltid det lar seg gjøre, av forskjellige årsaker. Tidligere ble det ofte til av vi fikk en tur i helga og så ble det en litt kapp og kort tur på onsdagen.

Denne onsdagen avtalte vi tur og været var for så vidt samarbeidsvillig, men med is og frost, ville det igjen bli en strandtur.

Vi avtalte å møtes ved Friluftshuset på Orre, og gå derfra. Det var kommet er tynt lag med snø, helst bare rim, men det var fortsatt frost på morgenen. Heller kjølig med et par minusgrader. Vi tok mot Orreelva først.

Med sola i mot og trekken bakfra, måtte det bli en skikkelig grei start på onsdagsturen. Det ble litt mindre «greit» da vi snudde mot nord ved elva. Heldigvis hadde vi da gått oss så pass varme at det ikke ble for kaldt.

Det er lett å snakke om naturopplevelsene i sjøkanten, men etter en halv time med sand, sjø og blå himmel, blir det likevel til av vi prater om løst mens vi går.

Det «løse» denne gangen var hvor langt vi egentlig skulle gå. Ved Reve, ble det snakk om å gå til enden av sandstranden, da vi nådde veien ble det til at vi fortsatte mot havna.

Et lite stykke før Reve havn ble vi stoppet av noen isfloer, og valgte å snu. Det hadde nok vært mulig å komme seg helt til havn, men vi var ikke mer en vel hundre meter unna. Det fikk klare seg for denne gangen.

Etter omtrent 6 kilometer, var vi kommet i rett trav, og tilbaketuren gikk helt greit. En flott tur, på omtrent en mil. Det er litt mer enn en vanlig onsdagstur, men i det flotte vinterværet var det bare kjekt.