Søndagsturen rundt Lifjellet

Fjelltur på vinteren

Det var vær for en søndagstur. Yr var helst gavemild med godvær, og det så ut til å bli både sol og lite vind. Fortsatt mangler det en del varmegrader. Det er kaldt.

Denne vinteren har det ikke blitt så mange ganger rundt Lifjellet. Jeg gikk runden i forrige uke, og siden det som regel ble en tur i uka i tidligere år, så kunne det være greit å ta en ny tur. Tradisjoner er til for å følges.

Nå har det helst vært lørdagsturer, og mange ganger ganske ensomme sådanne. De har hendt at jeg har gått runden uten å se et menneske. Hvordan ville det være på en søndag med flott vær?

Muligens ikke helt overraskende var parkeringsplassen full. Det var biler over alt, og jeg var ikke en gang sent ute. Ikke så mye folk, men mange biler.

Som vanlig tok jeg veien mot sjøen og så ut i stien. Selv om det ikke er frost og det i tillegg var tørt, gikk jeg «den andre stien» mot Revesdal. Den er ikke så godt merket, og det går litt opp og ned, men det er ikke bratt. I tillegg har jeg ikke noe i mot å gå alene – i disse koronatider.

Kunne det være folk oppi Sprettraubakken denne gang. Selvsagt var det en gjeng på vei oppover denne bratte bakken. Blanke berget omtrent til toppen. I regnvær er dette ikke noe for meg.

I stidelet for Sprettraubakken og stien videre mot Einerneset, var det fortsatt lukt etter brannen nylig. Det var ikke så spesielt mye som var brent, så denne gangen gikk det heldigvis bra. Det er den fjerde brannen jeg har registrert i området siden jeg begynte å gå turer her.

Med fint vær og nesten tørr sti gikk det denne gangen lett å komme nordover og mot Lihalsen. Forrige gang jeg gikk turen var det frost i bakken i skyggen i nord. Denne gangen var det ikke spor av verken frost eller is noen plass.

Stigningen opp til toppen – fra Bymarka og opp, har alltid vært en «utfordring». Etter å ha gått her noen ganger i år kjenner jeg bakken så pass godt at jeg tar det med ro i starten. Det tar tid å komme helt opp og det er mulig å få pulsen ganske høyt om det er ønskelig.

På toppen fikk jeg øye på svarte og stygge skyer i vest, på vei innover mot Stavanger - og meg. Det så ut som om det hang nedbør under skyene, og jeg lurte på om det ville bli nødvendig med jakke.

Heldigvis kom aldri styggværet inn til Li, og jeg fikk en grei tur nedover mot bilen. Fra toppen og mot bilen var jeg ikke alene. Det var folk omtrent hele veien. Noen i fin form og god fart oppover bakkene, andre satt med mat og drikke langs stien.

Denne runden rundt Li hadde gått greit. Jeg kjente på beina at det fortsatt var mer å gå på. En forbedring i forhold til de forrige turene.

Selv om turen ikke er stort mer enn 9 kilometer, bruker jeg omtrent 2 1/2 time. Det viser at det går litt opp og ned.