Blåfjell, Ristølnuten med "Skogen" og Lauvlia.

En lang men kjekk søndagstur

Denne søndagen ble det nesten en helt vanlig søndagstur. Bestyrerinnen ville på tur igjen og det er fortsatt noe med en app, som gjør at hun ønsker å oppsøke noen topper.

Nå var Sigbjørn og Anne Lise hjemme, og klar for tur. Vi ville bli fire sammen denne dagen. Siden Bestyrerinnen var den som «organiserte», så foreslo hun å ta til Sælandsskogen og gå til Blåfjell og Bjødnali. Hun la også inn en tur til toppen av Ristølnuten.

Det var en tur Bestyrerinnen og jeg hadde gått tidligere i år, og turen var egentlig verdt en repetisjon. Sigbjørn og Anne Lise har gått fra Bjødnali til Ristøl, men ikke besøkt toppen på Ristølnuten.

Det hadde kommet en del nedbør siden sist jeg gikk oppover mot Blåfjell. Stien, eller nærmest vei var mye utgravd av vannet, og grusen hadde samlet seg utenfor stien. Fortsetter dette vil stien bli vanskelig å gå om en stund.

Vi kom likevel greit opp til toppen av Blåfjell, og fortsatte nedover mot Bjødnali. Det er litt trist å gå gjennom hogstfeltet, men det vil vel vokse opp noe bjørk – eller eik, om noen år.

Det ble ingen pause ved Bjødnali denne gangen vi fortsatte oppover lia mor Ristølnuten. Vi fulgte mine nødlinger et stykke oppover, men omtrent halvveis, mente jeg å huske at stien tok av mot høyre i stede for rett opp. Antakelig riktig, men vi var et «hakk» for langt nede og havnet litt ute i myra, men tok oss greit inn igjen, da jeg fant ut at vi var litt på «ville veier». Det er jo ikke mulig å gå «feil» det er bare å komme seg til topps.

Da vi sto på toppen, hvor det denne gangen var omtrent vindstille og skikkelig sommertemperatur, kom Sigbjørn med forslag om å gå runden til Ristøl og Lauvlia og videre til «Skogen».

Turen ville bli noen kilometer lengre, men det var i orden for alle. Fotballkampen ville jo ikke starte før på kvelden. Vi hadde tid til en utvidelse av søndagsturen.

Det er antakelig mulig å gå direkte mot Lauvlia fra Ristøl, i stedet for om «traktorveien». Vi satset på veien, mest for ikke å havne i myra.

Ved Ristøl klaret det opp, og vi fikk sol. Da ble det skikkelig sommer. Det er alltid en kjekk tur om Ristøl og Lauvlia, men i sol og, med sommertemperatur blir det ekstra kjekt.

Det ble også tid til et kjapt besøk ved minnesmerket over en kar som omkom her oppe i heia – i 1912. Vi hadde ikke problemer i sommerværet, og kom greit ned til «Skogen».

Det gjensto det 3 – kilometer, og bare den siste på god sti, resten er vei. Nå er stykket fra Bjødnalivatnet til Sjelset og så til Sælandsskogen og bilen, en vei jeg har gått mange ganger i år. Det er litt kjedelig, og selv om det fra veien er god utsikt til Bryne og Jæren, så blir også det «kjedelig» etter hvert.

Nedover bakken mot Sjelset går derfor kjapt. Det er ingen grunn for å holde igjen. Fra Sjelset er det to kilometer til bilen. Og stykket langs «ånå» er alltid kjekt. Her endrer naturen seg ganske mye i takt med årstidene, og det er det jo kjekt å følge med på.

Turen, inklusive avstikkeren til Blåfjell og Ristølnuten ble på omtrent 14-15 kilometer. En skikkelig søndagstur. Vi brukte (inklusive noen pauser) litt over 5 timer.