15 oktober 2012

Blåfjellenden fredag 12. oktober 2012

Tur i vind og sol.

Ukas tur måtte bli en kjapp tur inn og ut. Denne helga ville vi ha besøk av barnebarn, og bestyrerinnen mente jeg burde delta i ”festlighetene”.
Det ble selvsagt meldt om kjempevær. Etter mange turer i regn og vind, kom det endelig skikkelig vær, og det kunne ikke bli noen overnattingstur.  Men fredagen fikk jeg mulighet til å ta en tur inn og ut samme dag.
Hjemme var det skyfrihimmel og fortsatt ikke kaldt. I Hunnedalen var det enkelte skyer, og temmelig mørkt i sør, og det blåste. Det hadde også vært frost om natten. Det lå is på de minste tjerna. Det var litt is i stien i nordhellingene mens sola hadde tint det meste.

Skolene i Rogaland har høstferie denne uka.  Det var en del som hadde benyttet været og ferien til å ta en tur inn i heia. Jeg møtte to partier som kom fra hytta på min tur innover.
I medvind innover gikk det greit. Litt sleipt i bakken ned mot hytta riktignok. 
På hytta var det greit. Jeg tok en times pause, med te og mat.  I løpet av uka, hadde jeg fått to henvendelser om gjenglemte briller. Jeg fant det ene paret.
Et vindu på hemsen sto oppe, men ellers så det bra ut.
Hjemveien ble noe tyngre enn innover. Nå er det ofte tungt opp bakken og videre, men denne dagen blåste det opp, og jeg hadde opp mot kuling over toppene. Det ble litt oppoverbakke store deler av turen. Jeg gikk og lurte på om jeg ville treffe folk, med bakgrunn i været og at det er skoleferie, burde det være noen.
Jeg møtte de første rett ved Fossebekken.  En familie, og de ville kunne nå hytta i god tid før mørket.
Det var også et par jenter på vei. Ved porten traff jeg nok en familie. Ungene var noe større, og jeg regnet med at også disse ville nå inn før mørket.
Det var også kjentfolk på vei inn mot hytta på Hjortahommen.
Nede på parkeringsplassen var det en gjeng gutter. De hadde tenkt seg innover.  Slik jeg forsto det ventet de på flere folk. Klokka var rett over 16:00. Og da jeg nevnte lykt, ble det litt frem og tilbake om de ville komme inn før mørket.  De hadde tro på at det ikke burde ta stort mer enn 2 timer.

Jeg mente de ville være i bakken ned i det mørket senker seg over landet.  Det kunne vært greit å finne ut v hvem som var nærmest…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar