Bynuten 18. november 2012

Værmeldingen var for en gangs skyld ikke helt ille. Det var noen skikkelige bøyer på morgenen, men det lettet.  Det skulle bli bedre vær etter hvert.

Det var bare så vidt tøyet var tørket i løpet av natten. Jeg måtte ha skjorten en omgang på ovnen. Det luktet selvdøde grevlinger.

Temperaturen var ikke høy, bare en 5-6 grader hjemme. Da kunne det bli glatt oppover mot toppen om vi valgte Bynuten. Jeg trodde det ville bli litt haggel i søkkene, men ikke frost.  Det stemte ganske bra.

Vi valgte å prøve Bynuten. Det blir normalt nok turer rundt Lifjellet i løpet av en vinter.  Det var ikke  hvitt på toppene, og det ble ikke vesentlig kaldere. Selv på parkeringsplassen på Seldalsheia var det en 4-5 grader.

Men sorpet, glatt og vått var det.

Vi startet samtidig med et dansk par. De tok vi igjen nede ved ura i bunn av bakken. De kom ikke til topps den dagen, og vi så heller ikke andre. Det kan være at det kom en person opp til toppen fra andre siden, men vi så ikke noen. Det er ikke ofte det er så få folk på toppen en søndag med brukbart vær.

Men muligens typisk for november.

Det krever litt å ta ut i morgenlys, og vite at du ikke er hjemme før det er kveld.

Det hadde vært bra vær oppover, og ut mot toppen hadde vi sol. Det varte ikke lenge. De mørke skyene i vest innholdt mengder med haggel. Det ble helst hvitt nedover mot Svartdalen. Om mulig gikk det enda senere enn tidligere.

Vi fikk haggelet bakfra, så det var egentlig bare lyden som plaget oss.

Det er lettere å gå nedover enn opp. Vi fikk en fin tur mot bilen.  Helt nede ved Blommetjørn var vi i le for vinden, og da sola atter kom frem ble det helst litt varmt. Et godt lite øyeblikk i sola i midten av november.