Li.
Forrige fredag var det strålende vær, og jeg gikk og ergret meg fordi jeg ikke tok en tur. Denne fredagen skulle jeg i hvert fall ta ut. Litt som oppkjøring til sesongen, men selvsagt mest for å få en tur.
Jeg jobbet noen timer hjemme – slik at svetten rant. Og jeg kunne heller ikke bruke for lang tid på turen. Og det måtte være i hvert fall noen gode bakker. Som vanlig ble det rundt Lifjellet.
Jeg var nok stresset alt før jeg startet, og det merkets i første bakken at jeg hadde ”jobbet”. Det kan selvfølgelig også være at treningen på torsdag satt i kroppen.
Kroppen var ikke villig til å ”ta i”. Jeg tok det derfor rolig, eller rettere sagt, jeg måtte ta det rolig.
Værmeldingen var god, men det var fortsatt vått på bakken og alle røttene var sleipe . Jeg gikk forsiktig.
Selvsagt ikke et menneske å se, og heller ikke spor. Oppover bakken gikk det i et rolig tempo. Det lå fortsatt en liten klump på størrelse med en golfball med is i stien, men ellers var det smeltet.
Det var overskyet mesteparten av turen. Denne gangen var jeg heldig og fikk sol over toppen.
Helt oppe, sto det en bil fra forsvaret. Det var tydelig at det var noe på gang, lang antenne og det så ut som ”sjefen” snakket i en radio. Jeg hilste pent på sjåføren og for forbi. Lenger borte så jeg en enslig soldat med gevær.
Var hele det norske forsvaret på Li denne fredagen?
Det gikk fortsatt ”tregt” nedover bakkene og jeg var ikke opplagt på en ny runde da jeg kom ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar