mandag 21. oktober 2013

Bynuten Søndag 20. oktober

Topptur


Hvem var det som fant på å ta en topptur etter trening torsdag og to dagers tur i heia?  Jeg har ingen andre å skylde på enn meg selv – bestyrerinnen var borte i helg.
Men det var ikke det greieste jeg har funnet på. Det ble tungt opp bakkene, og det er en god del bakker før toppen.
Det var så avgjort ikke samme gode været som tidligere i helgen. Både vind og litt regn, gjorde det utrivelig. Men det var helst fra bilvinduet. At jeg var eneste bil på parkeringsplassen gjør det også litt vanskelig å se fram til turen.

Men som så ofte før. Etter å ha gått en stund, tatt de første kneikene og når jeg står på toppen av lyseveien, så blir det kjekt.
Det er mye kronglete gåing innover langs vannene og over de førte haugene. Turen til Bynuten har aldri blitt enkel. Selv om det blir lettere litt lengre ut på vinteren – om det blir forhold til å gå her – så blir det nesten uansett en treningstur. Med høy puls og syre i beina.
Det er spesielt et par bakker, ikke lange men bratte, hvor jeg nesten uansett får pulsen helt opp. Og det blir å presse på oppover de mer slake partiene.

Jeg hadde vinden i mot, og det kom noe nedbør, men med hetta oppe og skyggen på lua nede, ble det til at jeg helt glemte været. Det ble neste steg som kom i fokus.
Utover mot toppen kunne jeg ikke glemme været. Vinden tok godt, og jeg måtte passe på for ikke å miste balansen – på kanten av stupet.
Det ble en kjapp stopp på toppen.  Det var mulig å se at det hadde kommet årets første snø på toppene innover, men ellers var det meste gjemt i disen.
Nedover er lettere, og når det også ”løsner” etter hvert, blir det som så ofte før både god fart og kjekt.
Det kom en del folk i mot. Men ingen så langt nede at de ville få problemer med dagslyset.
6 biler på parkeringsplassen, forrige helg var det antakelig 10 ganger flere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar