fredag 4. april 2014

Fredagstur til Sikvalandskulå 05.04

Høghei og myr, og god utsikt på toppen.


Hva i alle dager, en fredagstur? Når værmeldingen ikke er helt medgjørlig, må det være lov å snu litt på tingene.  Fredagen skulle være fin, lørdagen noe mer våt-

Og så ble Bernt med. Og han hadde klare meninger om hvor vi burde ta turen denne dagen. Siden regelen er at den som kjører bestemmer, måtte jeg fint følge med.  Nå var det år og dag siden jeg hadde vært på de kanter av Gjesdal, og med bra vær så kunne det ikke bli annet en grei tur.

Etter å ha parkert, og kommet et stykke oppover, for oppover går det, så forsto jeg jo at dette ikke er en tur i regn. Det var myr på myr, og mer myr.  Siste myra vi krysset  var det også tydelige tegn etter torvskjæring. 
Men først skulle vi opp på Sikvalandskulå. Det fantes så vidt spor og sti, men det var for mange av de, til at det var enkelt å finne den helt optimale veien. Det derfor litt frem og tilbaker. På andre turbeskrivelser står det at turen er nødlet, men det var langt mellom steinene.  Her får vi ta en prat med Harry. Jeg mener han har dette som en av sine faste turer.  Men selvfølgelig, for de som er kjent, er det få problemer med å finne den helt riktige veien. 

Det var sol og dis, og det blåste. Det var ikke kaldt, men vinden gjorde at det var helt greit med sekken på ryggen når vinden kom bakfra.   
Det er tungt terreng. Myrene krever sitt, og bakkene må opp.  Det er i motbakkene det går oppover, og de må jo ta slutt.  Nå klatret vi ikke helt opp til toppen av kulå, det så ut som det kunne være vanskelig med de siste metrene.

Utsikten fra toppen er absolutt bra. Det er ingen problemer med å se til havs, og innover er det enkelt å finne Vådlandsnutane og Bynuten. Bjerkreimssenderen på Moifjellet er jo ikke lett å overse, mens det er litt verre å finne Synesvarden.

Det var fortsatt litt snø på Vådlandsnutane.  Bynuten er bar.  Det kan ikke være lenge til det er mulig med den vanlige turen til toppen på Madland. 
Etter de nødvendige og obligatoriske bildene, satte vi kursen mot Edlandskulå.  Da måtte vi rundt Hellesvannet. Og merkelig nok fant vi en god sti på nordsiden av Hellesvannet og kunne følge denne helt til toppen på Edlandskulå.

Nedover bakkene går det greit, og selv om det fortsatt var myrer som måtte krysses, så bød de ikke på noen store utfordringer, takket være lite regn i det siste.

Det tok derfor ikke lang tid før vi sto nede ved veien og kunne ta en liten oppsummering.

Vi hadde gått nesten 7 kilometer og brukt rundt to timer. Litt kort tur, men med så pass gode bakker oppover, så ble det en grei tur likevel.  Det var kjekt med tur på fredag igjen. Det var kjekt å ha følge med Bernt, og det var kjekt å være en plass jeg ikke hadde vært før. Og utsikten var bra.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar