lørdag 12. april 2014

På høgjæren fredag 11. april


En tur som bør huskes.

Fredagens turen på høgjæren var en av de bedre. Nede ved bilen etter endt tur, hadde jeg  lyst til å løfte hendene over hode og si noen velvalgte ord, som : ”yes” eller  ”endelig”.

Jeg hadde gjennomført turen i godt tempo, det vil si med litt trykk på slettene, og pulsen opp mot topp i bakkene. Og det gikk lett. Det var lenge siden sist.
En herlig følelse.

Og ingen ting tydet på det ved start. Men først, hvorfor igjen en fredagstur?  Og som i forrige uke – forklaringen er enkel: værmeldingen.
Fredag skulle være bra, og lørdagen bare ”ræva”. Og slik ble det også. Bare det at fredagen ble bedre enn meldt. På høgjæren var det sol og skyer, litt vind fra vest, men ikke regn. Det var forholdsvis tørt i bakken, og fine forhold. 
Ved start var jeg egentlig innstilt på en rolig tur der jeg måtte ta det med ro i bakkene. Det har vært noen sånne i vinter.  Jeg var litt spent på hvordan det ville gå. Treningen på tordagskvelden gikk bare sånn passe, og det burde ikke være det beste utgangspunktet for en tur i høyt tempo.
Men det gikk lett opp de første bakkene, og  nedover slettene var det lett å holde tempoet oppe.

Jeg fikk vinden i ansiktet nedover mot Holmavatn, og det tok litt i over åskammene på turen mot steinkjerringå. Ute i havet mot vest var det blått, men innover land pakket skyene seg sammen og lengre inne var det mørkt og det så ut som det regnet. Men på Hørjærene var det sol og skyer om hverandre. Vinden frisknet til, og selv om det var nok med en tynn fleece utenpå ullblusen når jeg gikk, ble det fort kaldt da jeg stoppet for å drikke nede ved steinkjeringå. Jeg fikk vinden i ryggen i bakkene oppover mot Synesvarden.
Og helt som bestilt, var det to som startet et stykke før meg fra Holmavatn.  Jeg tok igjen den ene og kunne da selvsagt ikke slappe av. Godt var det, for etter en stund oppdaget jeg at vedkommende ”hang på”. Da måtte jeg selvsagt ta ut litt ekstra i de få skikkelige bakkene som finnes. Det ble godt ”pes” opp til toppen.  
Jeg hadde tatt på et par nesten nye Alfa Walk King. Og da bruker jeg normalt to par tynne strømper – Ullvang spesial, før de er inngått . Mot normalt et par strømper + ragger. Det ble litt for lite etter hvert, og jeg ble fort varm under forbladene, og på tilbaketuren kjente jeg det godt. Fra nå av gjelder det normaltilstander med disse skoene….
På Jæren er det vår. Grønne marker og bjørka står med blader. På gardene springer det lam og vipa tripper i enga.

Min tur gikk på brune Jæren. Oppe i høyden er det ikke mye lysegrønt å se. Men det er håp. Småfuglene triller uavbrudt, og heiloen piper sørgelig.  Denne dagen var det mye å glede seg over. Fint vær og gode forhold. Det er snart påske, og rett etter påske er det bare å begynne å sjekke hvor fort snøen forsvinner i heia.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar