lørdag 20. desember 2014

Kort dag, men med masse vær.

Dale/Li i stede for langs Jærstranden.

Denne lørdagen, og søndag, har minst dagslys dette året. Det lysner sent, og kvelden kommer fort.

Det var morgenlys til langt ut på formiddagen. Om sommeren kjører jeg ofte hjemmefra i nitiden, mens nå i den mørkeste delen av året, kan klokka bli nærmere elleve før jeg tar ut.

Hvor turen skulle gå denne lørdagen var det ikke mye tvil om. For første gang noe år ser jeg mulighet til å unngå turen langs sjøen før jul. Det er litt spennende å se om det virkelig blir mulig. Søndag gjenstår.

Inne i landet er det snø og is. Da må det bli så langt ut mot kysten som mulig.

Rundt Dale/Li.
Hjemme var det bart, og ikke antydning til frost. Gradestokken viste 3-4 grader. Værmeldingen var noe ullen, men nevnte nedbør og vind.

Lifjell var hvitt øverst, men jeg mente bestemt at det ikke var frost. Og det stemte.

Men vær var det. Hele spekteret.

Det startet med hagel. Så et lite mellomspill, hvor solen så vidt tittet gjennom skyene. Det fortsatte med torden og lyn. Så kom regnet.

Første delen av bakken opp mot toppen var uten nedbør av noe slag, men i det hårtustene stakk opp over småskogen, kom snøen. Og vinden.
 
Hva er det med værgudene. Må de slippe det dårligste været nedover ivrige turgåere helt øverst?

Det blåste og snødde skikkelig en stund.

Normalt tar jeg en liten stopp for å drikke litt på toppen. Denne gangen fortsatte jeg direkte videre.

Vel nede fra toppen, ble det igjen levelig, uten nedbør og vind,

Turen øverst ble egentlig mer spennende enn strengt tatt nødvendig. Stien helt oppe, går en god del over bare svaberg. Snø oppe på hagel er en dårlig kombinasjon. Ikke mye hold der nei.

Det ble å gå forsiktig å ikke ta noen uoverveide steg. Konsentrasjonen måtte være på topp. Som så mange ganger før, det går helst godt.
Heldigvis var det ikke så mye vann i bekkene. Nedover mot Dalevann gikk jeg midt i det lille som rant. Der var det i hvert fall ikke glatt. Men vått.

Det er bedre å bli våt på beina enn å havne på rompa.

Inne i skogen var det bare så vidt litt snø og hagel. Det ble derfor som vanlig småspringing nedover lia.

Det var bare en bil på Dale da jeg parkerte. Det var spor i mot i stien langs sjøen. Sporene kunne stamme fra joggesko, og siden folkene alt var vekk, så var sporene sannsynligvis fra noe som hadde jogget rundt.

Jeg kunne også se andre spor, men så ikke en kjeft. Ute på Einerneset kjente jeg røklukt. Antakelig noen som hadde overnattet og fyrt opp et bål.

Det var spor i snøen øverst. Det var med andre ord andre enn meg på tur denne dagen. Jeg møtte et hyggelig par nedunder toppen, men utenom disse traff jeg ingen.

Selv på den korteste dagen i året, med dårlig vær, er det mulig med en kjekk tur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar