søndag 28. desember 2014

Vintertur langs sjøen i romjula.

 Is og snø hjemme, nesten bart på Hå.

Lørdagsturen er obligatorisk. At alt er glasert utenfor kjøkkenvinduet er ekstratilbehør.

Nå har det omtrent ikke vært frost så langt denne vinteren. Det har så vidt vært nødvendig å skrape bilen en gang. Så hvorfor frost etter nedbør, som gjør at alt blir dekket av en hinne med is, på en lørdag?

Vi tar det vi får.

Men med et såpeglatt underlag, er det ikke snakk om annet en å gå langs sjøkanten.

Håpet var at det på Hå, ikke ville være fullt så vanskelige forhold. Og heldigvis så stemte det.

Værmeldingen lød på fint vær, lite vind, men fortsatt frost. Denne gangen stemte det nesten 100 prosent.
På parkeringsplassen på Hå gamle prestegård var det tørt og helt greit. Ute i terrenget hadde frosten gjort bakken hard. Det var is og litt snø enkelte plasser, men egentlig ikke vanskelige forhold. Som vanlig var gjerdeklyverne steinglatte, og måtte forseres med forsiktighet.

Jeg hadde snakket med Bernt 2. Juledag. Vi gikk begge samme turen, men i motsatt retning, rundt Gruda, og møtte. Han ville gjerne være med på en lørdagstur.

Det var bare så vidt sola viste over høyden ved Obrestad fyr da vi startet. Og den kom ikke høyt på himmelen i det hele tatt. Det ble nærmest kveldslys da vi nærmet oss bilen igjen.

Hele dagen med mulighet for å ta solnedgangsbilder.
Det var kjekt å gå nedover mot Varhaug. Vi fikk sola i ansiktet og det var en stund siden sola hadde vært framme på den måten. Det var også en stund siden Bernt og jeg hadde gått tur sammen. Vi hadde en del å snakke om, og tiden gikk fort.

I bakken opp fra Obrestadhavn var det bart på gammel asfalt, men speilblankt på ny. Litt rart det der, men det finnes nok en naturlig forklaring. Over Komedelen og rundt Reimebukta gikk det i et greit tempo, Det var lenge siden Bernt hadde gått her nede i sjøkanten, og nybygget på Grødaland var nok mer dominerende i landskapet enn det Bernt hadde sett for seg. Halve skogen ved Grødaland var også vekk. Det er nok ikke mulig å stoppe utviklingen.

Da er det godt å komme til Varhaug gamle kirkegård. Her er alt som før med gamle gravstøtter i silhuett mot havet.

Vi måtte krype inn i inngangen på kapellet for å komme i le av trekken. Det trakk nok noe mer her nede i sør enn lengre oppe.
På vei oppover mot Hå, fikk vi trekken og sola bakfra. Det ble varmere med trekken bakfra, og jakken måtte opp og lua kunne tas av enkelte plasser.

Det var andre på tur denne dagen, men hvor folka i de tre bilene som sto parkert ved Obrestad var, fikk vi ikke noen forklaring på.

Avstanden mellom Hå og Varhaug er opp mot 9-10 kilometer. Til sammen blir turen nær et par mil. Det er en lang tur. Uten bakker og på vei/god sti for det meste, så går det likevel greit.

Det ble en kjekk lørdagstur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar