16 mai 2015

Turen det ikke ble noe av.

Lochnagar


Helt siden fjorårets mislykkede forsøk på å komme til topps på Lochnagar har det ligget i kortene at det måtte bli en ny tur,

Hotell, fly og leiebil ble bestilt tidlig. Og mine brødre og jeg var enige om at det ville være greit med en oppfølger av fjorårets tur. Som på alle andre måter enn å nå toppen på et fjell, var svært bra.

Achillesproblemene hindret meg å delta på årets utflukt. Nå måtte også eldstemann kaste inn håndkleet. Han havnet på sykehus med alvorlige pumpeproblemer bare dager før avreise. (Alt gikk greit, og fyren er i fin form.)

Det ble derfor bare to brødre på tur - og jeg var ikke en av de….

I et skikkelig fint vær med sol og bra temperatur - nede i lavlandet.

Veien inn til Spittal of glenmuick er smal, for det meste uten mulighet for å passere andre biler utenom enkelte plasser, og full av svinger og bakketopper.

En Volvo XC60 var så avgjort ikke rette kjøretøyet. Den hoppet og danset på veien og for meg var det vankelig å vite hvor langt ute bilen var. Ingen god situasjon ved passering av andre på en smal vei.

Det var ikke mange på parkeringsplassen, og bare noen ganske av turfolket få tok mot toppen. Broderen og min yngste bror så mørkt på å komme opp.

Det var snø. Innover i høyden var det fortsatt omtrent skiføre.

Øverst var det kaldt og vinterlig. Ikke egentlig plassen for t-skjorte og kortbukse. Det gikk folk oppover i dette antrekket.

De to brødrene kom opp. Og mente de hadde hatt en fin tur. Begge var enige om at det hadde gått fort. De tenkte vel på meg som ventet nede ved bilen. Og brukte omtrent 4 timer. Bra jobbet. Men da småsprang de ned en del bakker….

For min del ble det en kort - svært kort - tur langs godt opparbeidet turvei.

Naturen og været gjorde det likevel til en fin opplevelse. Det kjentes godt å være ute.

Selv om det gikk smått.

Legen ga meg 3 ukers forbud mot noen form for trening hvor jeg måtte bruke beina.

Det har gått 1 ½ uke. Hevelsen er gått ned rundt senen, smerten er for det meste vekk, men fortsatt humper jeg rundt. Og kan bare trene styrke…

Dagen etter kjørte vi gjennom høylandet. En fin plass med masse turmuligheter.


 

 

 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar