lørdag 2. mai 2015

For første gang i mai, skitur til Blåfjellenden.

Vi klarte det igjen.


Det er mye snø i heia. Antakelig mer enn det har vært de siste 50 år. Og det har vært en kald vår. Sist uke kom det snø helt nede på 300moh.

Men værmeldingen var klar på at helgen ville bli bra. Lite vind, sol, frost om nettene og mildt på dagen.

Og denne gangen fikk de rett.

Jeg nevnte for bestyrerinnen at jeg kunne tenke meg nok en tur til Blåfjellenden før snøen forsvinner.

Hun var faktisk interessert i å bli med innover. Skikkelig kjekt. Vi har hatt mange fine turer innover på ski sammen, og selv om våre ferdigheter med planker på beina får folk til å lette på øyenbrynene, så kommer vi oss inn.

Nå er det ikke mange årene vi har vært innover på ski etter påske. Og vi har aldri vært på skitur til Blåfjellenden i mai noen gang.

Dette ville bli første gang på ski til Blåfjellenden i mai.

Selvsagt var det litt diskusjon om det var trygt å gå på isen, eller mer rett snøen på småvannene. For bare å slå det fast. Det var overhode ikke noen problemer med å komme fram. Snarere tvert i mot.

På vei oppover Øvstebødalen fikk vi noe regn på bilruta. På parkeringsplassen traff vi to karer som også ville innover mot hytta. Vi ville ikke bli alene.

Inge Marton stoppet og vi fikk en prat. Han kunne fortelle at han hadde kjørt innover i uka. Det beroliget bestyrerinnen.

Hun tenkte på isen…

Oppe i høyden det var litt skodderegn.

Flatt lys, og jeg måtte se på skituppene om skiene sto oppover eller pekte nedover.

Det kom to jenter nedover. De hadde snudd på grunn av tåke. Og ikke mer enn noen få minutter etter vi hadde snakket med jentene, var himmelen blå, og sola skinte. Som forutsatt i værmeldingen.

Det ble en fin tur. Føret var bra. I høyden var det nærmest tørr snø, og nedover bakkene mot Blåfjellenden var det mulig å styre - for oss amatører. Det hadde gått noen innover før oss, og karene vi snakket med hadde passert oss. Alle satte fine spor nedover liene. Vi brukte beina et lite stykke…’

Det ble en hyggelig kveld. De to karene tok inn på gamlehytta sammen med oss. Og begge hadde mange historier fra turer og plasser.

Det ble kald om natten. Temperaturen sank til ned mot -6. Skare og knall hardt fra morgenen av. Vi ventet en stund. Hytta måtte på stell før vi kunne ta fatt på hjemveien. Det ble vasket ryddet og ting satt på plass. Vi forlot hytta i god stand, i påvente av de neste gjestene.

Oppover var det greit med skare med et tynt lag nysnø. Vi kom til topps i god form. Det var varmt i sola, og i enden av Leitevann, en plass som blir kaldt Solhåla, var det null vind. Det ble ikke bare varmt - men hett.

På solsiden var det bare å sette utfor. Det er ikke ofte vi klarer å stå ned bakken uten å stoppe opp et par plasser. Denne gangen gikk det greit.

Dagen var nærmest perfekt for ski. Og noen iherdige sjeler var ute, men ikke mange.

Vi rant greit ned over mot Hunnedalen, og vel nede kunne bestyrerinnen konstatere at det igjen hadde vært en fin tur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar