lørdag 25. november 2017

Første vintertur denne sesongen.

Rundt Li med hvitt på toppen.

Vintertur, det betyr 3 til 5 grader hagel og regn. Og vått, over alt. '

Det blir som regel en tur eller to langs sjøkanten før jul. Om bakken er hvit, og det er kuldegrader, blir det som oftest til at turen går i lavlandet, og stort lavere enn langs nordsjøen er det vanskelig å komme.

Det var hvitt i hagen på lørdagsmorgenen. Det meste var hagel. Det var ikke frost, 3-4 grader fra morgenen av.  Jeg hadde planlagt en tur rundt Li. Forrige ukes tur gav mersmak. Treningsturen rundt Li er nøyaktig det jeg trenger etter to - tre måneder på lavgir.
Med snø og hagel, ville det muligens bli glatt. Det er så avgjort ikke drømmeforhold for meg. Jeg skylder litt på at jeg går alene, og derfor ikke bør ta for mange sjanser.  Skulle jeg ta en tur langs havet - fra Hå til Varhaug?

Jeg bestemte meg for å følge planen. Inn til Dale, en runde rundt Lifjellet, med besøk på toppen.
Jeg var skeptisk til hele prosjektet da jeg startet. Det var hvitt hjemme, og til og med litt snø/hagel på veien. Lengre mot Sandnes var det bart og grønne marker. Det så riktig bra ut. Det pleier å være varmere ut mot fjorden. Det ble bare mer hvitt. Og på veien helt ute mot Dale var det glatt. Jeg, med sommerdekk, tok det helt med ro.
Som noen ganger før, ble det til at jeg fikk forsøke meg utover mot Eienerneset. Ble det frost og glatt, fikk jeg snu....

Nede ved fjorden var det bare litt hvitt. Det var mulig å gå uten å ta for mye hensyn til om det var glatt. Men vått var det.

I bakken oppover fra Bymarka, ble det heldekkende hvitt. Selv om det ikke var frost ble det glatt. Det var liksom ikke skikkelig hold i snø/hagel over sorpe. Frem og litt tilbake, ble regelen i bakken. Det var egentlig enklest å gå der det var rennende vann i stien.
På toppen var det spor av folk - en del hadde kommet opp veien, men noen ganske få hadde gått fra Dale.  På toppen fikk jeg selvsagt dårlig vær. Det virker som om dette er regelen mer enn unntakene. Hagel og regn i mot.

Det gikk smått ned de bratteste kneikene. Jeg satte føttene enten på toppen av steiner eller nede i mellom. På grunn av problemene med kneet, går jeg for tiden med stokk. Den kom vel med i bakkene nedover. Det er helt greit å ha ekstra støtte.
Det er sjeldent jeg ikke treffer folk på turen rundt Li. Det er ikke så mange som tar hele turen rundt - nesten en mil, men på toppen og ned til Dale pleier det alltid å være folk. Denne gangen var det ingen. Det ble mer spor i snøen, men jeg verken så eller hørte en kjeft.

Det var biler på parkeringsplassen og det kom folk i det jeg satte meg i bilen.

Det hadde ikke gått fort rundt, omtrent tre timer, men med det føret jeg hadde denne dagen, så var jeg likevel fornøyd med farten.
Jeg var ikke tørr. Jakken var på hele turen, og det blir vått under.  Jeg hadde egentlig ikke lagt merke til at det vått og kaldt, men nede ved bilen kunne jeg vri underskjorta - og skjorta.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar