06 juni 2018

Ulvarudlå med Broderen.

Søndagsturen som ble litt kort.

Fredag/lørdag ble tilbrakt på Blåfjellenden. Bestyrerinnen er i Spania og hva gjør jeg da på søndag?

Søndagstur måtte det bli. Broderen var hjemme. og klar for tur. Han hadde jobbet på lørdagen, og så for seg bare en "kort" tur. Nå er det mange korte turer å ta av. Helst bør det være en tur med smak av hei. Og turen burde bli på omtrent 2 timer.

Det er tross alt sommerforhold og vi skulle jo ha gått i "heia". Det ville betydd lang kjøring og mange timer.
Vi diskuterte flere forslag. Ingen av oss hadde lyst på en tur på høgjæren. Selv om det er "hei", så blir det for mye opparbeidet sti og flatt. (Selv om turen rundt på Høgjæren har nesten 300 høydemeter.)

En tur som er både topptur og heiatur, er rundt Tjårland og Ulvarudlå. Dette er en av ti turer i Time som er godt beskrevet. Vi har gått denne turen noen ganger, men ikke i år. Det var på tide med en repetisjon av denne turen.
Det er en del myr der stien går, men med tørke som i mai, vil myrene antakelig være temmelig tørre.

Vi hadde det ikke travelt. det er under en halv times kjøring, men selvsagt klarte vi å kjøre feil. Kjøring på automatik, gjorde at vi havnet feil - mot Høgjæren.

Nå har været i mai vært usedvanlig bra. Varmt, sol, lite vind og tørt. Drømmeforhold for fotturer.
Enkelte år hender det vi bare får ha på kortbuksen noen enkle turer. Mai har gitt anledning til omtrent å slite ut kortbuksa.
Det var sol og sommer da vi kom til parkeringsplassen ved Tjåland, men ingen andre biler. Det er litt kronglet å finne fram, men det er skiltet ganske godt.

Vi startet opp over bakkene. Det første stykket går på gardsvei gjennom noen le. Vi tok av fra veien et lite stykke før vi burde. Det hadde normalt straffet seg ved at vi hadde havnet i myrå...

Denne gangen var det het uten problem å krysse tvers over myra. Tørr som knusk.

Det går stort sett oppover. Noen steder mot topen er det bratt. Så bratt at jeg går forsiktig når det er vått. Nå var det tørt, og vi kunne gå rett opp berget.
Det var folk på toppen, men de lå hjemt nedde i bakken, og vi så ikke folkene før vi stoppet et stykke lengre nede.

Vi møtte en del folk på veien nedover mot Aurenes. Ikke så rart, da Aftenbladet hadde omtalt nettopp denne turen i lørdagens avis.

Det er en fin tur. Vi fant blomster (marihånd) som vel ikke vanligvis blomster så tidlig. Og det var også hvitt på myrene av myrull. Det var en tur til å bli i godt humør av.
Det er halvannen kilometer mellom Aurenes og Tjåland. Stien som er godt opparbeidet, og må være gammel, går langs vannet og opp en siste bakke. Denne spesielle bakken er ikke lang eller bratt, men den er helt på slutten av turen.

På parkeringsplassen kunne broderen fortelle at turen ikke er mer en 7-8 kilometer, og den hadde tatt oss godt under to timer.

Egentlig litt for kort, den kunne ha vært 20 minutter lengre, men det var likevel alt vi fikk denne dagen.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar