Sele – Hellestø.

Langs sjøkanten en onsdag.

Det er et skikkelig høytrykk over landet, med klart og fint vintervær. På våre kanter vil det si temperaturer rundt null. Med så vidt frost om nettene og varmegrader på dagtid. Perfekt turvær, om det er mulig å unngå issvullene.

Broderen har litt respekt for nettopp is. Han trillet skikkelig rundt en gang for noen år siden, det sitter i. Det er heller ikke til å legge skjul på at balansen ikke er hva den en gang var...

Onsdag har blitt turdag. Ikke de lengste turene, men godt og vel en time på beina – med sekk på ryggen har det som oftest blitt.

Bortsett fra den siste tiden – bakfoten har gitt meg en god unnskyldning for å slite på sofaen. Med finvær på gang, ble det umulig å bruke den unnskyldningen. Det måtte bli en tur denne dagen.

Broderen er fast turdeltaker på onsdagene. Det blir en del prat og ikke så mye full fres, men det passer bra. Med styrketrening både tirsdag og torsdag, ville det ikke gå helt greit med høy puls og stive bein på onsdagen.

Vi var ikke helt enige om hvor turen burde gå. Ofte har vi tatt en runde på høgjæren. I følge værmeldingen skulle det blåse 7-8 m/sek der oppe, og med to tre kuldegrader, så blir det lett utrivelig.

Da var det bedre nede langs kysten. Her hang i hvert fall flaggene rett ned. Sol ville det være begge plassene....

Vi valgte å ta en tur langs kysten. Fra Sele til Hellestø er flate veien og ikke mer enn 3-4 kilometer hver vei. Både broderen og jeg sliter med skader. Det ville passe helt flott.

Naturen her ute ved nordsjøen er litt spesiell. Selvsagt er det sandstrender, men også rullesteins-strender. Det som «mangler» er bakker. Flatt som en fjøl.

Det som overrasker, er alle andre som er ute på tur. Ved havnen på Sele var det en hel del folk, og mange av disse hadde med både bord og stol. I det flotte været var det sikkert bra å ha en stille stund ved sjøen. Det var også mange på vei. En del gikk nok – som oss – fra Sele mot Hellestø, men vi traff også en god del som gikk motsatt vei. Og det på en onsdag.

Stien her viser at det går mye folk, det er ikke vanskelig å finne fram i hvert fall.

Broderen var virkelig fornøyd med turen. Han mente det hadde vært like greit som å sitte på terrassen på Blåfjellenden med sigar og en liten....

Det var virkelig greit å gå her langs kysten. Været var jo det aller beste. Selv om det nok var litt frost i skyggene, så varmet sola. For egen del fikk jeg endelig bruk for solbrillene jeg kjøpte i sommer.

Det ble ikke mer enn litt over 7 kilometer på 1 time og 20 minutter. Det gir nesten 6 kilometer i timen, noe vi normalt ikke klarer utenom vei. Det forteller vel litt hvor flatt det er.