Onsdagstur - Sele, Hellestø.

Nesten vår og flott vær.

Med en bakfot i ustand – akillesen, så har det blitt få og korte turer. Onsdag, som var en turdag i fjor, har mer og mer blitt en innedag. Denne onsdagen var det sol. Og 9 grader. Og nesten vindstille....

Det ble helt umulig å sitte inne og se ut. Det måtte bli en tur. Broderen var enig. Vi avtalte å møtes klokka 11, og fikk da se hvor turen ville gå. Det har blitt noen runder på høgjæren og noen runder rundt Gruda på onsdagene. Denne onsdagen fikk det bli stranden – nok en gang.

Broderen hadde besøkt tannlegen på morgenen, og var ikke i form for en lengre tur mente han. Det var noe med en rotfylling...

Det kunne på mange måter passe bra med en tur fra Sele mot Hellestø. Denne turen har vi tatt noen ganger, og spesielt på søndagene har det vært mye folk på vei. Denne onsdagen var det bare en bil på Sele, men det var likevel noen andre som også var på tur.

Nærmere Hellestø var det mye folk – og hunder.

Avtalen var at vi skulle ta det med ro. Akillesen var ikke så god etter søndagens tur og tirsdagens trening, at jeg så for meg en tur i fullt trav bortover stranden. Broderen var enig. Vi skulle ta det med ro.

På vei nordover, fra parkeringsplassen ved Sele havn, hadde vi sola i ryggen. Selv uten sola til hjelp, ble det så pass varmt at jekken måtte opp. Nå tok vi det selvsagt ikke rolig. Det ble god fart nordover. 

Med litt fart på beina og 9 grader i lufta, så ble det varmt. Svetten rant i ansiktet....

Stien mellom Sele og Hellstø går først noen hundre meter på grusvei, før det bærer ut i sandhaugen. Denne gangen var sanden tørr og løs. Av en eller annen merkelig grunn, klarer akillesen seg bra her. Selv om vi holdt tempoet oppe, så gikk det greit.

Etter et par kilometer er det mulig å ta ut på flate stranden. Hellestøstranden er litt spesiell. Den er nesten alltid hard og fin å gå på. Omtrent som å gå på god vei. Denne gangen var det bare å holde tempoet oppe og det ble litt sånn i «full fart».

På selve stranden var vi ikke alene. Det var en del folk på tur – en vanlig onsdag, men med fint og flott vær. Etter 3-4 kilometer fant vi det best å snu. Vi var nesten ved enden av stranden, det manglet bare et par hundre meter.

Det var antakelig litt trekk fra sør, for det ble ikke vesentlig varmere fordi om vi fikk sola i ansiktet. Selvsagt kunne vi ikke slakke av på tempoet på returen. Hva ville folkene som kom i mot si til det?

Det er jo egentlig ingen som bryr seg, men det må jo være en grunn til at vi presser på selv om det jo ikke er nødvendig. Det er uansett god trening, og det trenger vi.

Med sola i ansiktet og god temperatur, ble det nesten en vår tur. Vi var i hvert fall enige om at det var rett plass for tur denne flotte onsdagen. Nå ble det jo ikke en lang tur, en time og femten minutter, men 7-8 kilometer i godt tempo er bra på en vanlig onsdag – midt i februar.