Til Sele med barnbarna.

På tur - uten å bli svett.

Fredag og flott vær. Vinterferie og ikke vinter. Det er ikke like lett for alle å ta ut på tur. For noen stenger helsa for et aktivt turliv. Dette gjelder dessverre for min datter og hennes familie.

De tar gjerne ut, men ikke på langtur. Det blir helst korte turer i nærmiljøet. Mine barnebarn setter pris på å være med ute.

Både min svigersønn og datter er flinke til å finne på spennende og kjekke ting som ikke krever jernkondis. De tar ut for å fyre bål, steke mat – fiskepinner til minstemann og ostesmørbrød til jenta på 12.

Det har blitt noen turer med barnebarna inn til Blåfjellenden. Vi har også vært på andre av STFs hytter. Jeg husker spesielt et par besøk på Nilsebu med glede.

Denne fredagen ville gjengen igjen på tur. Det var snakk om å ta til Sele og ut til en plass min datter og svigersønn har tatt med ungene en del ganger. Bestyrerinnen hadde sin siste dag på jobben torsdag, og var innstilt på å bruke sin første fridag på best mulig måte.

Hun ville bli med til Sele. Det var ikke spesielt mange andre på tur fra Sele denne dagen, selv om været var det aller beste. Nesten vindstille, sol og en god del varmegrader. Minst 8-9....

Det er ikke lange turen, en liten kilometer, delvis på vei og bare det siste stykket i sand-dynene.

Det er ikke sandstrand der vi slo oss ned. Her er det stein og mye stein. For ungene, som jo har vært her før, så fant de fort fram til steiner og planker som de kunne bruke.

For oss andre, var det å få fyr på spritbrenner og gassbluss. Jeg hadde med en gassbrenner som jeg har fått, nå har jeg et par stykker gassbrennere i tillegg, men denne hadde jeg aldri prøvd. Det var en god anledning til å teste denne.

Jeg hadde ikke mye vann i kjelen, men med en brenner som skulle gi 3500watt, så kokte vannet omtrent med en gang. Det tok litt lengre tid å få kokt opp søtpotet suppe med nudler, som min svigersønn disket opp med.

Det var jo ganske fint å kunne sitte i sola, ute i havkanten og nyte varm te. Denne dagen kunne vi også nyte utsikten. Det var virkelig klart, og jeg er nesten sikker på at vi kunne se over fjorden til Skudesnes. Det var likevel ikke lett å finne ut av hvilke øyer vi så ute i fjorden.

Jeg er ikke helt sikker på hvor lang tid vi tilbrakte på stranden. Tiden fløy. Jeg tenker det egentlig ikke gjorde så mye om jeg ikke brukte tiden til å gå.

Det ble antakelig noe andre kaller «kvalitetstid» sammen med min datter, svigersønn og mine barnebarn. Rolig og avslappende tid mellom sand og strand, uten å bruke tid på så mye annet enn å kokke vann....

Jeg håper det blir anledning til noe tilsvarende i fremtiden også.