Med Bestyrerinnen, Bjørg og broderen.
Søndag var det strålende vær. Blå himmel, lav sol, nesten vindstille og fortsatt ganske varmer – for årstiden. I slikt vær ville «alle» på tur.
Bestyrerinnen var en av disse «alle», og broderen, og Bjørg. Vi ble ganske fort enige om at denne dagen ville det passe med en tur langs sjøkanten.
Muligens ville det være lurt å dra til Friluftshuset på Orre. Der er det i hvert fall en stor parkeringsplass. Vi avtalte å treffes, og vi kjørte hver vår bil. Smittesituasjonen er usikker, selv i Klepp.
Nedover mot Orre kjørte vi forbi Bore og Reve. Begge plasser var det fullt opp av bil og folk. Denne søndagen ville det bli folksomt på alle turstier.
Heldigvis er parkeringsplassen ved Friluftshuset, dimensjonert for mye bil. Det var ikke fullt da vi kom, men det rant inn med biler.
Vi valgte å gå mot Orre-elva først. En god kilometer lengre mot sør. Stien går inne i landet, mellom sand-dyner dekket av marehalm og annet. Et litt spesielt landskap.
Ved munningen av Orre-elva tok vi fatt på sandstranden. Orresanden er «bare» 2 1/2 kilometer lang. Etter et lite mellomspill er det en god kilometer videre, før Jærens rev. Og så ut på ny strand. Den også godt over et par kilometer.
I alt ble det nesten en mil på sand. Nå kan sandstranden være virkelig god å gå på. Hard, omtrent som asfalt, og selvsagt padde flatt. Denne gangen var det ikke så godt underlag, men for broderen som fortsatt trener opp foten var det helt «riktig».
Det ble en kjekk tur. Vi har jo alle gått en del turer sammen, og tempo blir derfor det rette alt fra start. Det er ikke alle av oss som er klar for et høyt tempo. Broderen sliter med foten, og jentene er ikke like «galne» som meg når det gjelder trening.
Bestyrerinnen har etter hvert lagt opp til et temmelig travelt program, med tur omtrent hver dag. En av dagene i uka er avsatt til nettopp en tur til Orre-elva fra parkeringsplassen, men da sammen med en gjeng fra «Frivillighetssentralen» i Klepp.
Med så mange biler på parkeringsplassen var vi langt fra alene på tur på Orrestranden. Det var mye folk. Voksne og unger.
For noen av ungene var badesesongen ikke slutt. Nå var det så pass varmt i sola at jeg valgte å gå i bare ullblusen, men det var langt fra så varmt at jeg vurderte å bade. Ungene hoppet i vannet som om det holdt sommertemperatur. De så ut som om de hadde det aldeles storartet. Men antakelig kaldt....
Etter en stund ville Bestyrerinnen og Bjørg ha en kaffe-stopp. Vi, broderen og jeg, fortsatte videre mot Reve og Revestranden. I full fart.
Det ble anledning til å ta avgårde i et litt høyere tempo enn når vi går sammen. Andre på stranden kikket litt rart på oss som for over strandflaten i høyt tempo. Med sekk og for min del i bare «sommertøy».
Broderen holdt tempo oppe til vi kom et stykke ut på Revestranden. Der snudde vi, og vandret nok så glade og fornøyd tilbake til Bestyrerinnen og Bjørg, for en litt «roligere» tur mot bilene.
En mil omtrent for vår del. En grei søndagstur i november. I sol.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar