Synesvarden til Steinkjerringå og tilbake.

Broderen på treningstur i november.

Broderen ville en tur til Høgjæren. Han mente foten var blitt bedre, og ville utfordre den litte granne. Ikke for mye, men sånn passe, hva nå det måtte være.

Nå er det mange turmuligheter på Høgjæren. Den vanligste er rundturen fra Holmavatn til Steinkjerringå og Synesvarden. En kort tur, som vi ofte bruker til trening på onsdager.

Det ville passe bra å starte fra parkeringsplassen og gå mot Synesvarden, til Steinkjerringå og samme vei tilbake. En tur på litt over ni kilometer. På en god dag bruker vi omtrent to timer på denne turen.

Værmeldingen var bra, bare regnbøyene på morgenen ville forsvinne. På vei oppover hadde vi regn på ruta, men det var vel bygene som var på vei vekk?

Det regnet ikke da vi parkerte, men vinden var nok opp mot liten bris, og med under 5 varmegrader, så ble det litt surt – til vi hadde fått opp dampen. Vi blir fort varme oppover de første bakkene.

Hjemme, fortsatt på Jæren, er det bare høst. Markene er stort sett fortsatt grønne, og en god del trær har blader. Gule, brunrøde, og delvis nedblåste, men fortsatt noen som henger igjen.

Bare noen hundre meter opp i høyden, er det senhøst, eller helst vinter. Det er ikke blader på trærne, fordi det ikke er løvtrær, og markene er brune og sorte. Det er nesten ikke noe grønt å se. Delvis fordi det ikke er spesielt mange åkrer så pass høyt.

November er ikke en god måned for tur. Det er ofte vått, og det er som regel kaldt. Termometeret hjemme viser ofte over ti grader midt på dagen, men igjen blir det kjapt kaldere bare vi kommer litt høyere.

Det spesielle med høsten, er at det ikke tørker opp. Selv etter noen dager uten regn vil markene vare sørpe bløte og det vil være sope og søle i søkkene. Søla er svinglatt, og det blir derfor til at vi beveger oss forsiktig nedover bakkene.

Selv om værmeldingen var gavemild med godværet, fulgte ikke værgudene like godt opp. Vi startet i bra vær, men det var mørke og sinte skyer både foran og bak.

Vi fikk en tur i varierende vær. Både regn og sol. I regnet var det surt. Det ble kjølig og jeg var glad for vinterklærne. I sola ble det nesten varmt. Noe av årsaken kan nok være at vi hadde det beste været nedi søkkene og det dårlige været over høydene.

Mange klager på alle vindmøllene. Det er vanskelig å la være å bli litt overveldet av vindmøllene på en tur over Høgjæren. Fra toppen av Synesvarden er det mulig å telle langt over 200 vindmøller. Det er lett å bli vindmølle motstander med så mange møller rundt seg...

For broderen var det meningen at turen skulle være en «treningstur». Nå var det ikke forhold til å gå spesielt fort, men oppover bakkene ble det likevel høy puls – både for broderen og for meg.

Vi brukte omtrent 2 timer og femten minutter på den 9 kilometer lange turen. Det er noen minuttet lengre enn «vanlig». Vi skylder selvsagt på været.

Broderen var godt fornøyd med turen. Den hadde vært akkurat passe lang og i et greit tempo. En flott tur i begynnelsen av november.