Første juledagstur lang stranden

Sammen med Anne Lise, Sigbjørn og Bestyrerinnen.

1. juledag kom med strålende vær. Det var sol fra blå himmel, og nesten ikke vind, bare litt trekk. Sol, er en liten overdrivelse. Den viste seg ikke over kanten før nok så langt på dag. Den forsvant også ganske fort på ettermiddagen. Rundt klokka 4 var sola under horisonten.

Som hos så mange andre, ble det en litt annerledes feiring av julen dette året. Julaften var vi «ferdige» med arrangementet alt før ti. Det ble likevel en sen kveld for Bestyrerinnen og meg.

Første juledag var vi litt sene i gang med frokosten, og først over 11 ble tur nevnt. Bestyrerinnen tok kontakt med Sigbjørn og Anne Lise. De sto på trappa hjemme hos seg, og var klar for tur.

Vi ble enige om å møtes på parkeringsplassen Ved Friluftshuset på Orre. For Bestyrerinnen og meg betød det en frokost i all hast mens vi pakket og gjorde oss klar for tur.

Til «alles» store overraskelse, var det skikkelig frost ute. Min bil var helt nedfrosset, og det var glatt på asfalten. Slike forhold er ikke hva jeg ønsker meg, og da blir det ofte tur på flater med mye sand – stranden.

Da vi kom til Orre sto Sigbjørn og Anne Lise og ventet. Vi hadde ikke avtalt hvor turen skulle gå fra Friluftshuset, og Bestyrerinnen valgte å gå mot elva. Nesten et par kilometer på god sti innenfor sanddynene.

Vi møtte en del folk på vei mot elva, men da vi kom ut på selve stranden kunne vi se mye mer enn «en del». Det var heller folksomt.

Nå er stranden så pass bred at det ikke var noe problem å holde avstand. Vi måtte opp i den løse sanden noen ganger, men det gikk greit å komme fram – med minst et par meter mellom oss og andre.

Ved det gamle vraket i enden av Orresanden, ble det tatt en sjefsbeslutning om å fortsette videre mot Revtangen. Sigbjørn mente vi burde fortsette mot nord, og først da vi nesten nådde bebyggelsen, tok vi en pause, og fortsatte så tilbake mot Friluftshuset.

Returen gikk på sti opp og ned sanddynene et stykke fra vannkanten. Stranden er jo egentlig flat, men stien inne i dynene er langt fra flat. Her går det opp og ned, rene berg og dalbane. Tilsammen blir det nok noen høydemeter.

Det gikk i bra tempo, og i løs sand og oppoverbakke ble det god trening ut av turen. Det er ikke alltid det blir så mye kondisjonstrening ut av en strandtur.

Det var ikke like mye folk fra Revtangen og tilbake. Vi kunne se mye folk nede på stranden. Nesten framme ved Friluftshuset, gikk vi på kjentfolk. Det ble en liten stopp, men selv om det ikke trakk noe spesielt ble det likevel kaldt etterhvert..

Parkeringsplassen ved Friluftshuset var nesten full. Det var tydelig en av de store utfartsdagene. Det var egentlig ikke så underlig, for været var jo skikkelig bra.

Det ble 6,5 kilometer før pausen, men tilbake var det bare 5 kilometer. Tilsammen litt over en mil. Jeg synes det var en grei tur til å være på en 1. juledag.